Anvendt Makroøkonomi (BST 1612), Høsten 2020, BI Trondheim

Kontakt

Beste måten å ta kontakt med meg er via mail:

johannes.mauritzen@bi.no

Jeg prøver å svare på mail innen en arbeidsdag (24 timer)

Om kurset

Anvendt makroøkonomi er et to-semesters fordypning som består av en eksamen i desember, og en bacheloroppgave som skal innleveres i juni. Kursdelen har som hensikt både til å forberede til eksamen og til å skrive bacheloroppgave.

Anvendt makroøkonomi er en krevende fordypning. Fordypningen er en god forberedelse for studenter som er interessert i å ta master i kvantitative fag som samfunnsøkonomi, finans, business analytics eller regnskap og revisjon. Alternativt er fordypningen en god forberedelse for studenter som ønsker å jobbe i en kvantitativ stilling ut i arbeidslivet: for eksempel analyst, business intelligence, data scientist, osv.

Vi skal bruke store deler av kurset på å jobbe med data og analyse. Vi skal benytte oss av programmeringspråket, og statistikk-verkttøyet, R. Dette har fort blitt en standard verktøy både i ulike kvantitative masterprogram, men også ut i næringslivet.

Offisiell Kursinfo fra BI

Opplegget

• På timeplanen har vi oppmøte på onsdager og torsdager kl. 800-945.
• Onsdager blir det forelesning og gjennomgang av pensum. Det blir på campus (så lenge det er tillatt av myndighetene) og ikke streamet. Jeg vil legge ut forelesningsnotater.
• I forelesningsnotatene vil jeg også inkludere oppgaver.
• Hver uke vil jeg også legge ut en "lab", som gjennomgår dataanalyse/økonometri med R. De fleste labbene vil innholde audiokommentar.
• Torsdager er frivillig oppmøte som jeg reserverer til veiledning og å svare på spørsmål om forelesningen og oppgaver, eller bare en hyggelig prat om makroøkonomi. Her kan du komme med dine egne spørsmål og
• Uke 43 skal Tommy Sveen (Professor i Oslo) holde en digital forelesning og webinar om pengepolitikk. Vi bruker oppmøtet 21.10 til å gå igjennom oppgaver.
• Noen ekstra ressurser (video, oppgaver, osv) om økonometri blir lagt ut sentralt (nasjonalkursrommet på itslearning.) Jeg dekker samtidig alle aktuelle temaer i labbene.
• Generelt, Iblandt legger jeg ut beskjeder til dere på itslearning, men ellers legger jeg ut alle materialer og informasjon på denne kurssiden.
• Obs: De digitale notatene fungerer best i Chrome eller Firefox.

Pensum

• Steigum, Erling (2018), "Moderne Makroøkonomi", 2. utgave
• Grolemund and Wickham, R for Data Science
• Hyndman and Athanasopoulos, "Forecasting: Principles and practice"
• Mehlum og Torvik, "Langsiktig veksteven". Halvor Mehlum og Ragnar Torvik, "Etterspørsel og Tilbud i Koronaens tid" i Samfunnsøkonomen 2020 nr. 2
• Sucarrat, Genaro (2017), Metode og økonometri, 2. utgave, k.9
• De Grauwe, Paul (2016),”Economics of Monetary Union”, Oxford University Press, Oxford, UK, s. 3-19; 53-68; 70-78.
• Norman, Victor D.; og Orvedal, Linda (2012),”En liten åpen økonomi”, Gyldendal k2 s.60-76; k4. 104-127.
• Hill, Griffiths and Judge, Regression with Time Series Data
• Norges bank, aktuell kommentar 2/15: Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring
• Norges Bank, Det Norske Finansielle Systemet
• Norges Bank (2020),”Pengepolitisk Rapport med vurdering av finansiell stabilitet 3/2020”. Norges Bank (2020),”Pengepolitisk Rapport med vurdering av finansiell stabilitet 3/2020”.
• Røisland, Øistein; Sveen, Tommy, Monetary Policy under Inflation Targeting.
• Holden, Steinar (2013), “Avoiding the Resource Curse in Norway”
• Jones, Charles I., The Facts of Growth (Ikke på pensum)

Eksamen

• OBS: Fra og med 2017 bruker vi en annen tilnærming til IS-LM modellen på kortsikt (en vannrett LM-kurv), og likevekt på medium-sikt (en IS-LM-PC modell isteden for AS-AD). 2017 eksamensoppgaver som handler om disse temaene kommer følgelig til å være noe annerledes en tidligere eksamen. Jeg har laget noen eksempler på oppgaver som kan (men ikke nødvendigvis vil) ligne på eksamensoppgaver (se under seksjonen: oppgaver)

• Eksamen 2019

• Eksamen 2018

• Eksamen 2017

• Sensur 2017

• Eksamen 2016

• Sensur 2016

• Eksamen 2015, relevante: 1.1 - 1.7, 1.9, 1.10, 1.12

• Sensur 2015

Labber

• Labb 1: Korona-analytics

• Labb 2: Nasjonalregnskap

• Fasit labb 2

• Labb 3: Big(ish) data

• Fasit labb 3

• Labb 4: Finansmarkeder

• Labb 5: OLS

• Labb 6: Regresjon med flere variabler

• Labb 7: Prognose med regresjon

• Labb 8: Intro til tidsrekke

• Labb 9: Stasjonæritet I

• Labb 10: Stasjonæritet II

• Labb 11: Seriekorrelasjon og ARCH

• Labb 12: Forecasting 1

• Labb 13: Forecasting 2

• Labb 14: Øving til eksamen

Bacheloroppgave

• Forprosjekt beskrivelse

• Eksempler på prosjekt-ideer

• Quantitative easing: Forklar hva det er og hvordan det blir implimentert. Kanskje prøv å estimere effekten av quantitative easing. Du kan kanskje starte med data om quantitative easing fra Bank of England
• Skap en prognose-modell. Velg et interessant makroøkonomisk størrelse, og bruk tidsrekke økonometri og andre kunnskap til å skape en prognose. Diskuter de sterke og svake sidene ved modellen.
• Når man kjører regresjonsanalyse på makroøkonomiske modeller, er det ofte vanskelig å vite hva som påvirker hva. En løsning er en type modell som heter Vector Autoregressive (VAR) modell. Her kan man modellere alle variabler som avhengig av hverandre, og du kan estimere hvordan en "sjokk" til systemet beveger seg gjennom systemet. Gjør en VAR analyse på noen makroøkonomiske størrelser som du synes er interessante. Se Forecasting boka for en første referanse.
• PIIGS står for Portugal, Italia, Irland, Hellas (Greece), og Spania. Disse landene alle opplevde store økonomiske kriser mellom 2008-2012. Men noen har klart seg bedre enn andre i etterkant. Finn data på utviklingen i disse landene siden finanskrisen. Prøv å skal et argument for hvorfor noen av landene har klart seg bedre enn andre.
• Inflasjon, persistens og forventninger i Norge. Det finnes data om prisnivået (og andre variabler) i Norge som går tilbake mer enn et hundre år. Hvor persistent har inflasjon (endring i prisnivå) vært i norge. Har dette endret seg utover ulike perioder? Hvordan kan man relatere dette til teori (Phillipskurve).
• Produktivitet i Norge. Finn data på produktivitet i Norge (SSB). Hvordan er dette målt. Hvordan reagerer produktivitet til ned- og opp-konjukturer. Hvilke perioder i norge hadde høy produktivitetsvekst? Lav produktivitetsvekst? Hvordan er dette relatert til økonomisk teori (økonomisk vekst?)
• Langsiktig økonomisk vekst i europa. Hvilke land har opplevd mye økonomisk vekst i europa de siste 20-30 årene. Hvilke land har ikke det. Hvordan kan du forklare disse forskjellene i vekstrater. Kan man bruke regresjonsanalyse?
• Analyse av tekniske endringer i sentralbankens rentesetting og påvirkningskanaler i etterkant av finanskrisen (ECB, Fed, osv).
• Bruk r til å programmere inn en av grunnmodellene (solowmodell, Optimal pengepolitikk/inflasjonsstyring, åpen ISMP, osv). Eksperiment med antakelser og formen til modellene. Se lab fra Makroøkonomi for økonomer om numerisk konjunkturmodell som eksempel
• Det har vært mye volatilitet i den amerikanske *Repo* markedet i det siste. Dette markedet sto sentralt i finanskrisen. Undersøk og forklar rollen dette markedet har i økonomien og forklar hva som skjedde under finanskrisen og i de siste månedene. Hvordan er hendelsene like og annerledes. En god referanse kan du finne her
• Ideer for bacheloroppgave: oppgaver fra UC Berkeley.
• Et nummer av samfunnsøkonomen - gode samfunnsøkonomiske artikler på norsk
• Mer informasjon om BI bacheloroppgave kan finnes her
• Eksempler på bacheloroppgaver (A-oppgaver). Søk etter "anvendt makro".
• Intro til figurer, R-fil

Bacheloroppgave, seminar -og veiledningsplan

• Sted: TBA

Dato	Tema
12.1: 13-15	Hva er en bacheloroppgave. Arbeidsfordeling. Gjennomgang av en tidligere bacheloroppgave, del 1
19.1: 13-15	Gjennomgang av en tidligere bacheloroppgave, del 2
9.2	Innlevering av problemstilling og literatur-gjennomgang. Speed-veiledning.
9.3	Innlevering av første utkast av innledning og bakgrunns-info, deskriptiv data-analyse og tentativ regresjon/metode. Skriftlig tilbakemelding
20.4	Innlevering av første utkast. Skriftlig tilbakemelding.

Hva er en god bacheloroppgave?

• Oppgaven presenterer et tydelig argument. Dette argumentet fungerer som en “rød tråd” som organiserer oppgaven. Du skal ikke skrive en rapport som oppsummerer all informasjonen du har funnet på et tema.
• Argumentet er basert på bevis, som du presenterer på en tydelig måte og som du knytter direkte til dit argument.
• Man trenger ikke nødvendigvis en metode og teori seksjon, men man burde snakke om metode-valg og teori.
• Man burde bruke data og eventuelt statistikk til å støtte opp argumentet.
• Kildene som er brukt i oppgaven er godt dokumentert.
• Du viser kunnskap og forståelse for makroøkonomi-faget.
• Bacheloroppgaven er på maks 40 sider. Men det er helt ok å ha mindre enn 40. Mellom 20-40 vil være tilstrekkelig for de alle fleste.

Retningslinjer for seminar og veiledning

• Bacheloroppgaven skal være selvstendig arbeid. Oppgaven er en anvendelse av den kunnskapen og de verktøyene som du har lært deg i løpet av bacheloren. Det er dit ansvar å finne et passende tema, skape et argument, bygge opp bevis for det argumentet, og organisere oppgaven på en fornuftig måte.
• Min rolle er hovedsakelig til å gi tilbakemelding. Det betyr at du må komme tidlig i gang med skriveprosessen.
• Vi skal ha to seminarer der vi snakker litt generelt om bacheloroppgave skriving og hva en god bacheloroppgave er.
• I tillegg til seminarene, er det lagt opp til 3 anbefalte innleveringer (se planen over).
• Som en generelle regel, så må du ha innlevert noe til meg skriftlig i forkant av en veiledningsesjon (jeg må ha noe å gi tilbakemelding på).
• For tilbakemelding på en innlevering, deler du utkasten via Word eller Word 365 (online- utgaven) som du har tilgang til via BI. I word klikker tu på “del” eller “share”, og setter inn min mail-addresse (johannes.mauritzen@bi.no).
• Den beste måten å ta kontakt med meg er via mail: johannes.mauritzen@bi.no. Jeg skal prøve å svare på henvendelser innen 24 timer, unntatt helger og helligdager.
• Det blir ingen veiledning de siste to ukene før innlevering.

Plagiat og juks

• Plagiat eller juks fører til en automatisk stryk på bacheloroppgaven
• Oppgaven blir meldt inn som juks, og det kan føre til utestengelse fra all høyere utdanning i Norge i et år.
• Gjør deg kjent med regler og standard for sitering, spør biblioteket hvis du er i tvil.
• Du kan bruke andre oppgaver som inspirasjon og kilde, men da skal det siteres både i den gjeldende teksten og i referanselisten
• Hvis du skriver om en tekst med dine egne ord uten tydelig sitering, så er det juks.

Resurser fra biblioteket

• Oppgaveskriving ressurser fra biblioteket
• Skrive bonanza: 9-10 februar
• Lokal kurs i kildesøking, TBA

Opptak av Seminar II

Kilder for å lære mer R

• Cheat Sheets fra RStudio
• R for Data Science, online bok.
• UCLA Learn R website
• R manuals from CRAN
• R online-kurs (1 blandt mange)
• Forecasting med R, online bok.
• Datacamp (betalt)

Datakilder

• SSB API
• World Bank Data
• NBER Data
• Norges Bank Data
• European Central Bank Data Warehouse
• US Bureau of Labor Statistics
• USDA International Macroeconomic Data Set
• IMF Data
• Eurostat
• Federal Reserve Economic Data
• UK Office of National Statistics
• Penn World Data Tables
• Yahoo Finance
• Bank of England datasets
• Bank for International Settlements, styringsrente-data