Korona, etterspørsel og tilbud, og langsiktig vekst

Anvendt makroøkonomi, Campus Trondheim

Harding og Rattsø (2020), Mehlum og Torvik (2020)

Artikkelene på pensum er forholdsvis lett-lest, særlig Harding og Rattsø. For de som ikke rekker forelesning, så kan man finne noen bulletpoints her, mens man burde lese artikkelene for å få en god oversikt.

Det er verdt å nevne at begge artiklene er velformulerte samfunnsøkonomiske argumenter. Begge er gode eksempler på hva man kan sikte mot når du skriver en bacheloroppgave.

Koronakrisen og langsiktig vekstevne

Harding og Rattsø (2020)

Langsiktig ("strukturelle") problemer med norsk økonomi

Stagnasjon i realdisponibel inntekt

  • Økende finansieringsbehov for offentlig ressurrsbruk

  • Avkastning fra oljefondet -> økt andel for offentlig sektor

  • Fallende sysselsettingsandel

  • Lav produktivitetsvekst

  • TFP vekst 2,3% 1999-2007
  • 0,6% siden 2008
  • Likevel har oljefondet og akkumelert veksten i produksjon på fastlandet holdt disponibel inntekt høy.

    • Etterspørsel og tilbud i koronaens tid

    Mehlum og Torvik (2020)

    Vi kan trekke ut en rekke velutviklet begrep og modeller fra makroøkonomi for utviklingsland til å forklare det som skjer under korona.

    En enkel modell

    Vi begynner med en standard, enkel keynesian modell

    Vi har produksjon = aggregert etterspørsel:

    $$Y=C+I+G+NX$$

    Og en konsumfunksjon:

    $$C=c(1-t)Y$$

    Som vi løser

    $$Y= \frac{1}{1-c(1-t)}(I+G+NX)$$

    Denne enkle modellen har som hovedantakelse at produksjon blir bestemt av etterspørsel (Y=C+I+G+NX).

    Men nedstengning av økonomien under Korona - dette innebærte at både tilbudet og etterspørselen forsvant for de nedstengte sektorene.

    Vi trenger en modell som gir muligheten til å begrense tilbud i noen sektore og etterspørsel i andre.

    En 2-sektor modell for finanspolitikk før korona.

    \(Y_1\): Samlede produksjonen i de sektorene som må stenge ned

    \(Y_2\): Samlede produksjon i de sektorene som ikke må stenges

    \(f\): andelen konsumentetterspørsel som retter seg mot sektor 1, \((1-f)\): andelen som retter seg mot sektor 2

    Nå får vi:

    $$Y_1 = fc(1-t)(Y_1+Y_2) + I_1 + G_1 + NX_1$$

    $$Y_2 = (1-f)c(1-t)(Y_1+Y_2) + I_2 + G_2 + NX_2$$

    Da kan vi løse for hver sektor

    $$Y_1 = \frac{1}{1-fc(1-t)}(fc(1-t)Y_2+I_1+G_1+NX_1)$$

    $$Y_2 = \frac{1}{1-(1-f)c(1-t)}((1-f)c(1-t)Y_1 + I_2+G_2+NX_2)$$

    Når (i vanlige tider) produksjon er bestemt av etterspørsel, så får vi en samlet løsning der de to kurvene krysser hverandre.

    $$Y=\frac{1}{1-c(1-t)}(I_1+I_2+G_1+G_2+NX_1+NX_2)$$

    Med denne modellen kan vi se hva effekten er av finanspolitikk i vanlige tider.

    Det man ser er at den samlet effekten på Y av å øke G er likt uansett om man øker G til den ene sektor eller den andre.

    Med andre ord, om man retter finanspolitikken mot den utsatte sektoren (1) eller den kritiske sektoren (2) så vil det føre til samme samlet effekt (mens fordelingen blir annerledes)

    En viktig poeng er at hvis vi øker vår stimulans til den kritiske sektoren (G2) så vil effekten på Y være via både den direkte effekten på Y2 men også indirekte effekten via Y1

    En 2-sektor modell for finanspolitikk etter korona.

    Nå modellerer vi en modell etter nedstengning.

    Nå skal vi modellere at myndighetene har begrenset tilbudet fra sektor 1.

    Nå er det sånt at både tilbudet og nødvendigvis etterspørselen er borte for sektor 1.

    Vi kan skrive løsningen for sektor 2 under korona (\(Y_2^k\)) som:

    $$Y_2^K = \frac{1}{1-(1-f)*c*(1-t)}*(I_2+G_2+NX_2) < Y^0_2$$

    På grunn av avhengigheten mellom sektorene, så faller ikke bare produksjon i Y1, men også i Y2

    Dette vil også føre til arbeidsledighet som er høyere også i Y2 sektor.

    Finanspolitikk under korona

    Vi kunne tenkt oss at vi kunne bare skifte etterspørselen fra sektor 1 til 2. Vi kan ikke spise på restaurant, så vi spiser mer hjemme. Men dette er problematisk:

    Resultatet blir derfor der en politikk som prøver å øke etterspørsel i sektor 2 for å gjøre opp for det som ble tapt i sektor 1 mislykkes. Man kan da heller ikke satse på å gjøre opp for den økte ledigheten i sektor 1.

    Under korona, der utsattesektoren er nedstengt, vil effekten av finanspolitikk på Y være svakere enn før siden det er ingen indirekt effekt via Y1.

    Hvor mye ekstra i stimulus - la oss si i form av en "lump-sum" kontantstøtte - måtte man bruke for å gjøre opp for bortfallet i sektoren?

    Det måtte tilsvare hele den tapte produksjonen i første sektoren. Så hvis støtten er \(S^k\), og vi tar hensyn til at staten vil få noe av utgiften tilbake i skatter, så vil utgiften være:

    $$(1-t)S^k$$

    Men hvis støtten kom i form av offtenlig kjøp og utgifter, så er størrelsen på den nødvendige utgiften:

    $$(1-f)c(1-t)Y_1^0<(1-t)S^k$$

    Det vil si at offentlig kjøp er mer effektiv i å gjøre opp for bortfallet enn kontantstøtte. Hvorfor?

    Fordi mye kontantstøtte forsvinner til sparing. Og den effekten blir enda sterkere, fordi nå er det sånt at mye av det folk ville brukt penger på før er nå borte. Det er ekstra mye sparing (tvunget sparing!)

    Offentlig kjøp blir \(\frac{1}{(1-f)c}\) så effektiv som skattelette

    Tilbudspolitikk i Korona

    Tilbudspolitikk i korona har med å prøve å lette på uønsket flaskehalser mens man ikke letter på "ønsket" flaskehalser.

    Pengepolitikk i korona

    I vanlige tider så tenker man på pengepolitikk som noe som vil øke etterspørselsen. Samtidig som det kan ha effekten av å øke prisnivået.

    Vi viser det i en "AS-AD" (Aggregate Supply, Aggregate Demand) modell ved å skifte ut aggregert etterspørsel (Du kan trykke på Skift ut AD)

    Men i koronatider kan vi også tenke at pengepolitikk gjør det lettere for bedrifter til å opprettholde likviditet, beholde sine ansatte, og få tak i råmaterialer.

    Med andre ord så kan pengepolitikk også skifte ut tilbudskurven. Trykk på Skift ut AS for å se effekten.

    Nå er effekten av pengepolitikk fortsatt ekspansiv, mens effekten på prisene er utydelig. Når etterspørsel skifter ut så presser det opp på priser, men når tilbud skiftes ut så er det dempende på priser.

    En fallende tilbudskurv

    En annen mulighet i kriseperioder er at tilbudskurven kan periodevis være fallende.

    Det vises i figuren over. Ideen er at i krisetider så er det mange bedrifter som opplever likviditetsproblemer. Ekspansiv pengepolitikk som øker etterspørsel og forbedrer omsetning vil da ha effekten av å forbedre likviditeten i hele økonomien og gjøre det mulig for flere bedrifter til å produsere.

    En annen tolkning er at mange bedrifter har høye løpende fastekostnader. Ved å øke omsetning, så får man også ned engangskostnaden og dermed kan bedrifter selge flere produkter til en lavere pris.

    Oppgaver

    Del 1: Harding og Rattsø

    Her legger jeg ikke ut løsningsforslag siden man kan enkelt finne svar i artikkelen.

    1. Hva beskriver Harding og Rattsø som noen av de langsiktige probemer med norsk økonomi?
    2. Hva var regjeringens mål når de innførte krisepakkene i respons til koronapandemien
    3. Hva er faremomentene ved at interesseorganisasjoner får en sterk påvirkning på økonomisk politikk?
    4. Hva er faren for Norge av økende økonomisk nasjonalisme både hjemme og i utlandet?

    Del II: Mehlum og Torvik

    1.) La oss si vi har følgende to-sektor modell i likevekt:

    $$Y_1 = \frac{1}{1-fc(1-t)}(fc(1-t)Y_2+I_1+G_1+NX_1)$$ $$Y_2 = \frac{1}{1-(1-f)c(1-t)}((1-f)c(1-t)Y_1 + I_2+G_2+NX_2)$$

    Der

    a. Hva er likevekts BNP i de to sektorene (\(Y_1\) og \(Y_2\) ) (I vanlige tider)?

    b. Hvis man øker G1 med 5, hva er effekten på totalt BNP (\(Y=Y_1 + Y_2\))

    c. Hvis man øker G2 med 5, hva er effekten på totalt BNP (\(Y=Y_1 + Y_2\))

    d. Nå går vi ut i fra at pandemien har skjedd og produksjon i sektor 1 er stengt: \(Y_1 = 0\), Hva blir produksjon i sektor 2, \(Y_2^K\)?

    e. Si at regjeringen vurderer å enten bruke kontantstøtte eller å bruke offentlig forbruk til å erstatte den tapte produksjonsen i sektor 1. Hvor mye måtte regjeringen bruke i kontantstøtte for å kompensere for den tapte BNP i sektor 2. Hvor mye måtte regjerningen bruke i offentlig forbruk for å erstatte den tapte produksjonen i sektor 2?

    a.) Vi begynner med likevektsbetingelsen i sektor 1

    $$Y_1 = \frac{1}{1-fc(1-t)}(fc(1-t)Y_2+I_1+G_1+NX_1)$$

    Og vi regner ut at

    $$fc(1-t) = 0,5*0,7*0,7 = 0,245$$

    Og siden \(f=0,5\) så blir:

    $$(1-f)c(1-t) = 0,5*0,7*0,7=0,245$$

    Da kan vi skrive likevektsbetingelsen som

    $$Y_1 = 1,32[0,245Y_2 + 22]$$ $$Y_1 = 0,32Y_2 + 29$$

    På samme måte kan vi sette inn verdiene for Y_2:

    $$Y_2 = \frac{1}{1-(1-f)c(1-t)}((1-f)c(1-t)Y_1 + I_2+G_2+NX_2)$$ $$Y_2 = 1,32[0,245Y_1 + 20]$$ $$Y_2 = 0,32Y_1 + 26,4$$

    Med to ligninger og to ukjente, så kan vi finne svarene:

    $$Y_1^* \approx 42$$ $$Y_2^* \approx 40$$

    Og

    $$Y^* = Y_1^* + Y_2^* = 82$$

    b.) Vi begynner med vår likevektsligninger:

    $$Y_1 = 1,32[0,245Y_2 + G_1 + I_1]$$ $$Y_2 = 1,32[0,245Y_1 + G_1 + I_1]$$

    Så ser vi at:

    $$\Delta Y_1 = 1,32[0,245 \Delta Y_2 + \Delta G_1]$$ $$\Delta Y_1 = 0,32 \Delta Y_2 + 6,6$$

    og

    $$\Delta Y_2 = 1,32[0,245 \Delta Y_1]$$ $$\Delta Y_2 = 0,32 \Delta Y_1$$

    Med to ligninger og to ukjente får vi:

    $$\Delta Y_1 = 7,3$$

    og

    $$\Delta Y_2 = 2,34$$

    \Delta Y \approx 9,6

    c.) Du burde kunne vise at man får samme resultat som i b.)

    d.) Nå at sektor 1 er stengt ned med 0 i produksjon, så har vi bare en likevekt i sektor 2:

    $$Y_2^K = 1,32[I_2 + G_2 + NX_2]$$ $$Y_2^K = 26,4$$

    e.)

    Vi ønsker å beregne hvor mye økning i offentlig forbruk (G) eller kontantstøtte (S) vi trenger for å få produksjon i sektor 2 tilbake til hvor den var. Her skal vi anta at det ikke er mulig til å erstatte produksjonen som vi tapte i sektor 1 med økt produksjon i sektor 2.

    Forskjellen i produksjon i sektor 2 var:

    $$\Delta Y_2 = 40-26,4 = 13,6$$

    Hvis vi begynner med økt offentlig forbruk, så kan vi skrive:

    $$13,6 = 1,32 \Delta G$$ $$\Delta G = 10,3$$

    Kontantstøtte vil påvirke BNP via konsumfunksjonen - økt inntekt vil føre til høyere konsum. Men da må vi ta høyde for konsumtilbøyeligheten - at bare andelen, c, av den nye inntekten vil gå til konsum:

    $$13,6 = 1,32*cS$$ $$13,6 = 1,32*0,7S$$ $$S = 14,7$$

    Derfor trenger vi 14,7 i kontantstøtte for oppnå samme resultat som 10,3 i økt offentlig forbruk. Hvis målet er å øke BNP, så er offentlig forbruk en mer effektiv verktøy.

    Men det er fortsatt gode grunner for å vurdere kontantstøtte. Kontantstøtte kan være mer målrettet til utsatte grupper - lavlønnet eller de som har mistet jobben. Hvis målet er å sikre at alle har nok midler til å kjøpe nødvendige varer (mat, husleie, osv), så vil kontantstøtte være en bedre verktøy.

    2.) Forklar hvordan under en pandemi eller lignende krise, at ekspansiv pengepolitikk kan føre til lavere priser.

    Se seksjon: Pengepolitikk i korona