Optimal valutaområde

Oppgaver

(Oppgaver skrevet av Lars C. Bruno)

(Obs: noen svar må du finne i pensum og er ikke direkte dekket i forelesningssiden)

1. Det finnes en rekke potensielle fordeler ved å ha en felles valuta. Forklar hver av de fordelene som blir nevnt nedenfor:

   1. Reduserte transaksjonskostnader
   2. Priser blir mer transparente
   3. Redusert usikkerhet
   4. Finansiell stabilitet
   5. Økt økonomisk vekst
   6. Internasjonal reservevaluta
   Vis svar

   1. Transaksjonskostnader er definert som alle kostnader som påløper ved å bringe den ferdigproduserte varen fra produsenten til konsumenten. Som ordet sier, er det kostnader som påløper ved å gjøre transaksjoner. Disse kostnader inkluderer transportkostnader, betale leie for butikker som selger produsentens goder og å betale importavgifter. Hvis produsenten allerede tar hensyn til disse kostnadene (og tar de med som en del av sine marginalkostnader), så kan vi presentere en reduksjon i transaksjonskostnader som en reduksjon i marginalkostnader slik som vist i grafen nedenfor. Ved reduserte transaksjonskostnader vil da tilbudet øke, noe som medfører økt omsatt mengde i markedet og en lavere likevektspris.

      En felles valuta vil redusere transaksjonskostnader ved at produsenter kan eksportere sin produksjon til andre land uten å måte veksle om til en annen valuta. Kostnader knyttet til valutatransaksjoner forsvinner, noe som leder til økt omsetning og en lavere pris i en rekke markeder.

      

   2. At priser blir mer transparente betyr at det blir lettere å sammenligne priser ved å ha samme valuta. Det å ha ulik valuta gjør priser mindre sammenlignbare siden ulikheter i pris er mindre observerbare. Engel og Rogers (1995) fant at prisforskjeller mellom Chicago og Windsor (som ligger like over den kanadiske grensen ved Chicago) er like store som prisforskjellen mellom Los Angeles og New York. Det å ha grenser og ulike valuta gjør at markeder er mer segmenterte.

      I figuren nedenfor er denne effekten illustrert ved et eksempel fra Amsterdam og Paris. Anta at et produkt selges i Amsterdam og i Paris. Når det er ulike valutaer er prisen vanskelig å sammenligne og vi antar at det ikke er noe handel. Når det innføres en felles valuta vil det fremkomme at produktet er billigere i Amsterdam enn i Paris, og det lønner seg å kjøpe produktet i Amsterdam og selge det i Paris. Det vil medføre at etterspørselen i Amsterdam øker (for å selge det i Paris) og tilbudet i Paris øker. Denne prosessen medfører at prisen mellom de to byene etter hvert utjevner seg til en felles internasjonal pris p*, samtidig som omsatt mengde i begge byer øker .

      

   3. Prisusikkerhet kan medføre at produsenter tar feilaktige produksjonsbeslutninger. Et eksempel er illustrert nedenfor. En produsent som ikke har noen form for prisusikkerhet tilpasser seg der pris = marginalkostnad, noe som gir produsenten høyest profitt, som i grafen til venstre. Men, hvis produsenten er usikker hva prisen vil være, om den er p1, p2, eller p3; så må produsenten foreta en produksjonsbeslutning på bakgrunn av forventede priser. Anta at produsenten velger å produsere mengden x1. Hvis prisen da viste seg å være p2, så har produsenter produsert for mye; og dermed produsert de siste varene med tap, som er indikert med det røde området. Hvis prisen viser å være p3, så har produsenten produsert for lite; og dermed kunne produsenten fått mer profitt ved å produsere mer, også indikert med det røde området. Redusert prisusikkerhet vil medføre at produsenten mister mindre profitt, noe som blant annet øker total samfunnsøkonomisk overskudd.

      

   4. Det har også blitt argumentert for at en felles valuta skaper mer finansiell stabilitet. Det er to hovedargumenter som blir nevnt. For det første vil den europeiske sentralbanken kunne fungere som en ”lender of last resort” og låne penger til små åpne økonomier for å stabilisere deres økonomi. Ofte vil små økonomier ha sentralbanker som har for få midler til å kunne inneha denne rollen selv. Dermed kan en større sentralbank med større midler i høyere grad kunne oppfylle rollen som ”lender of last resort”. Det andre argumentet er at en felles valuta medfører at ikke oppstår usikkerhet rundt valutaen i krisetider mellom de landene som har en felles valuta. Siden disse andre landene, som regel, vil være landets viktigste handelspartnerne så vil ikke handelen bli forstyrret av usikkerhet rundt valutakursen. Dermed blir ikke handelen like mye forstyrret i krisetider som om det hadde vært økt usikkerhet om valutakurser.

   5. Siden en felles valuta medfører at valutakursusikkerhet avtar, medfører det at renter vil avta fordi risiko avtar. Det vil spesielt gjelde de langsiktige rentene. Den reduserte renten vil medføre at det er billigere å låne penger, noe som medfører økte investeringer siden lånekostnaden reduseres. Konsekvensen kan vises i en spesialversjon av Solow-modellen er tatt fra de Grauwe (2009), se nedenfor. Økte investeringer gjør at tilpasningen for økonomien skifter utover, noe som innebærer en høyere kapitalintensitet og en høyere BNP per sysselsatt.

      Det må presiseres at innenfor konteksten av en Solow-model vil det kun medføre en midlertidig økning i den økonomiske veksten. Altså har en reduksjon i renter en ”level”, men ingen ”growth” effekt. Det finnes også andre modeller for økonomisk vekst, blant annet endogen vekstteori der økte investeringer, spesielt innen forskning og utvikling, kan gi en høyere langvarig økonomisk vekst.

   6. Det å ha en internasjonal reservevaluta innebærer en rekke fordeler som USA har nå ved at dollaren er den eneste virkelige internasjonale reservevalutaen. Euro, om prosjektet skulle lykkes og de skulle utvide sitt bruk, har på lang sikt potensialet til å ta opp konkurransen med dollar. Den første fordelen er at landet/området med den internasjonale valutaen vil ha seignorage inntekter knyttet til trykkingen av penger. Den andre fordelen er at risikoen ved endringen i valutakursen blir spredt blant de mange sentralbankene som holder valutaen. Den tredje fordelen er at de finansielle markedene som handler med euro vil oppleve økt aktivitet.

2. Det finnes også en rekke potensielle ulemper ved å ha en felles valuta. Forklar hver av de ulempene som blir nevnt nedenfor:

   1. Asymmetriske sjokk
   2. Ulikheter i arbeidsmarkedsinstitusjoner
   3. Ulikheter i lover og regler
   Vis svar
   1. Et asymmetrisk sjokk er et makroøkonomisk sjokk som rammer to land ulikt. Hvis f.eks. eksportinntektene til et land skulle falle samtidig som eksportinntektene til et annet land skulle øke har vi et asymmetrisk sjokk. Forestill to land, la oss kalle de for Frankrike og Nederland. Anta at mesteparten av eksporten, blant annet av ost, går til Tyskland. La oss anta at tyskernes preferanser skifter slik at de ønsker flere nederlandske og færre franske produkter, f.eks. ved at nederlandske ostene blir mer spiselige for tyskerne enn de franske ostene. Hvis nedgangen i eksport i Frankrike og økningen i eksport i Nederland er tilstrekkelig stor, så vil det medføre et makroøkonomisk sjokk. Økningen i etterspørsel i Nederland leder til en høykonjunktur, mens nedgangen i etterspørsel leder til en lavkonjunktur i Frankrike. Med en felles pengepolitikk har den europeiske sentralbanken et dilemma. For Nederland bør sentralbanken øke renten, men for Frankrike bør sentralbanken senke renten. Slik renten er satt er den for lav for Nederland og for høy for Frankrike. Det betyr at ved asymmetriske sjokk, så kan en felles valuta forsterke konjunkturene ved ikke å kunne justere til ulike behov medlemsland måtte ha.

   2. Ulikheter i arbeidsmarkedsinstitusjoner kan medføre at arbeidsmarkedet reagerer annerledes i forskjellige land. Før denne ulikheten forklares må en først forklare viktigheten av arbeidsmarkedet for automatisk stabilisering. Anta at det skjer et asymmetrisk sjokk i to land som ovenfor. Anta at Nederland opplever en positiv etterspørselssjokk og Frankrike opplever et negativt etterspørselssjokk.

      Økningen i produksjonen i Nederland medfører et fall i arbeidsledigheten, mens en reduksjon i produksjon i Frankrike medfører til en økning i arbeidsledigheten.

      Et slikt sjokk vil automatisk stabilisere seg hvis enten (i) Lønnen er fleksibel; eller (ii) Det er arbeidskraftsmobilitet. Hvis lønnen er helt fleksibel vil arbeiderne i Nederland kreve mer lønn (siden arbeidsledighet er redusert) og arbeiderne i Frankrike vil redusere sitt lønnskrav (siden arbeidsledigheten har økt). For Nederland innebærer det at lønningene stiger, og siden lønnskostnaden stige, reduseres produksjon noe.

      For Frankrike innebærer det at lønningene reduseres, og siden lønnskostnadene synker, økes produksjonen noe som medfører at AS kurven skifter utover. En lignende effekt ville funnet sted om det var full arbeidsmobilitet. Da ville arbeiderne som er arbeidsledig i Frankrike flyttet til Nederland for å få seg en ny jobb siden arbeidsledigheten er lavere i Nederland.

      Problemer oppstår når det ikke er full fleksibilitet i arbeidsmarkedet eller full integrasjon i arbeidsmarkedet. Det er store ulikheter i arbeidsmarkedsinstitusjoner i de forskjellige landene, noe som legger begrensninger på både fleksibilitet og på migrasjon. F.eks. kan franske arbeiderne miste pensjonskrav ved å flytte til Nederland. Videre har en rekke arbeidsmarkedsinstitusjoner gjort det vanskelig for bedriftene å redusere lønn og bli kvitt overflødig arbeidskraft i krisetider, noe som hindrer markedsmekanismen.

   3. Ulikheter i lover og regler medfører at de samme markedene fungerer annerledes i ulike land. Et eksempel er forskjellen mellom ulike finansmarkeder. Storbritannias finansielle system er basert på den Anglo-Saxon lovgivningen. Når bedrifter skal refinansieres går de direkte til kapitalmarkedene for å få ny egenkapital eller gjeld. Kapitalmarkeder er derfor høyt utviklet og kanaliserer sparing på en effektiv måte direkte fra konsumenter til bedrifter.

      De fleste andre europeiske land har en langt mer bankbasert finansielt system, ofte kalt den kontinentale modellen. Konsumenter sparer som regel gjennom banker, og bedrifter refinansieres hovedsakelig gjennom lån fra bankene. Kapitalmarkeder ved kontinental lovgivning er mindre utviklet enn ved den Anglo-Saxon tradisjonen.

      Et makroøkonomisk sjokk kan til dels gi ulike utslag avhengig av hvilken type finansielt system landet har. F.eks. vil en økning i styringsrenten medføre at velferdseffektene er store for konsumenter i et Anglo-Saxon basert system siden konsumenter eier mye obligasjoner og aksjer. En økning i renten vil sannsynligvis medføre til en reduksjon i prisen på obligasjoner og aksjer, noe som leder til en velferdsreduksjon for konsumentene. Denne koblingen er mindre sterk i et kontinental basert finansmarked. En økning i renten vil medføre at konsumenter og bedrifter låner mindre fra bankene enn tidligere, og det vil først få store velferdseffekter om banker starter å rasjonere kreditt ved høye nivåer av renten.

3. 1. Hvilke faktorer må en ta hensyn til når en vurderer fordelen opp mot ulempene ved å ha en felles valuta?
   2. Drøft hvorvidt euro er et optimalt valutaområde eller ikke.
   Vis svar

   1. Den første faktoren en må ta hensyn til er hvor effektiv den økonomiske politikken faktisk er. Det å ha en felles valuta innebærer at en må oppgi en selvstendig pengepolitikk. Hvis pengepolitikken er et viktig verktøy for å sikre finansiell stabilitet vil det være et stort tap. Men hvis pengepolitikken ikke er noe effektivt verktøy er tapet mye mindre.

      Monetaristene mente at den økonomiske politikken, spesielt på lang sikt, har begrenset effektivitet for å styre økonomien. Keynesianere, derimot, mener myndighetene bør være aktiv for å glatte ut konjunkturene.

   2. De økonomiske kriteriene er:

      • Åpne faktormarkeder: Arbeids- og kapitalmarkeder skal være åpne. Dere bør forklare hvorfor det er viktig (se redegjørelsen ovenfor) og hvorvidt kravet er tilfredstilt i euroområdet i dag. Tallene som ble presentert på forelesningen indikerer at det mest sannsynligvis ikke er tilfelle.
      • Produksjonen skal være diversifisert: Landene skal ha en diversifisert produksjon for å unngå asymmetriske sjokk (det vil si at det meste av produksjonen bør ikke være fokusert i noen få næringer). Igjen skal dere kunne forklare hvorfor kriteriet er viktig, spesielt f.eks. gjennom handelsintegrasjon og asymmetriske sjokk. Dere skal også si noe om kriteriet er oppfylt i tilfelle av euroområdet. Indirekte bevis presentert på forelesningen antydet at konjunktursyklene var symmetriske for landene i euroområdet, mer enn for EU-land utenfor euroområdet. Dermed er kriteriet mest sannsynlig oppfylt.
      • Produksjonen skal være diversifisert: Landene skal ha en diversifisert produksjon for å unngå asymmetriske sjokk (det vil si at det meste av produksjonen bør ikke være fokusert i noen få næringer). Igjen skal dere kunne forklare hvorfor kriteriet er viktig, spesielt f.eks. gjennom handelsintegrasjon og asymmetriske sjokk. Dere skal også si noe om kriteriet er oppfylt i tilfelle av euroområdet. Indirekte bevis presentert på forelesningen antydet at konjunktursyklene var symmetriske for landene i euroområdet, mer enn for EU-land utenfor euroområdet. Dermed er kriteriet mest sannsynlig oppfylt.
      • Landene skal være åpen for handel: Igjen er det viktig å forklare hvorfor kriteriet er viktig, da bør dere forklare en rekke fordeler ved en monetær union. Igjen kan dere henvise til data fra forelesningen som viser at land i Europa generelt er åpne målt ved handel som andel av BNP; og at mesteparten av handelen foregår med andre land i EU. Kriteriet er mest sannsynligvis oppfylt.
      • Et system for finansielle overføringer: Når dere argumenterer for hvorfor et slikt kriteri er viktig kan dere ta for dere USA der stater som går dårlig mottar støtte fra føderale myndigheter. Et lignende system eksisterer innad i Tyskland. I andre land som Norge har en i stedet velferdsstaten som foretar denne rollen mer implisitt. Poenget med finansielle overføringer innad i land er å redusere inntektsulikheter på tvers av landet som kan komme som følge av asymmetriske sjokk. Innad i euroområdet eksisterer det ikke et finansielt system som sørger for inntektsoverføringer mellom land for å dempe inntektsforskjeller innad i unionen. Politisk er det foreløpig vanskelig å se hvordan et slikt kunne blitt etablert siden det er stor motstand mot slike inntektsoverføringer i en rekke euroland i nord blant annet Nederland og Tyskland.