Nasjoners Velstand

Nasjoners velstand

Vedvarende, kontinuerlig økonomisk vekst er egentlig noe som er forholdsvis ny. I de flere 1000 år av menneskehistorie, er det bare de siste par hundre år der vi har sett kontinuerlig økonomisk vekst for en betydelig andel av verdens befolkning. Du trenger ikke å gå lenge tilbake før, selv i Norge, livet var ofte tøft, brutalt og kort (som philosophen Thomas Hobbes sa). I mange land i dag er livet fortsatt tøft, brutalt og kort. Kapittel 3 i MM gir en historisk oversikt over økonomisk vekst og diskuterer noen av årsakene til at vi har opplevd økonomisk vekst. Kanskje like viktig, diskuteres det hvorfor noen land ikke har opplevd økonomisk vekst i like stor grad. Kapittelen er forholdsvis lett-lest og ikke-teknisk. Jeg skal gi en kort oppsummering av noen viktige poenger i et par videor, men jeg kommer ellers ikke til å dekke materialene i kapittelen.

Den første industrielle revolusjonen

• 1760 – 1830, Storbrittania
• Nye oppfinnelser økte produktivitet i jordbruk, som for eksempel jernploven
• Nye industustrier
• Tekstilindustrier
• Jernproduksjon
• Fabrikker, med dampdrevne maskiner (kull som drivstoff) Tog og jernbane.
• Førte til vedvarende vekst i BNP-volum
• Men også økte ulikheter
• Levetiden for arbeiderklassen gikk egentlig ned
• Urbanisering + dårlig sanitære forhold i byene.
• Hard, vanskelig arbeid i fabrikkene.

Begynnelsen på den moderne perioden av kontinuerlig økonomisk vekst, der vi begynte å se økt materiell velstand for en betydelig andel av befolkningen var den første industrielle revolusjonen. Dette tok sted fra ca. 1760 – 1830 og hadde sin opprinnelse i storbrittania. Den industrielle revolusjonen var hovedsakelig drevet av nye oppfinnelser, det vil si teknologisk utvikling. Jordbruk ble mer produktiv og det var mindre behov for arbeidskraft ut i åkerene Arbeidskraften kunne da flytte til byene der mange begynte å jobbe i helt nye industrier som -tekstilindustrien, der man lagde klær og laken av bomull -jernproduksjon som ble brukt til å bygge ut jernbanen og nye maskiner som jernploven -og generelt fabrikker med dampdrevne maskiner som brukte kull som drivstoff. Oppfinnelsene og investeringene i real-kapital som maskiner, fabrikker og bygg i den første industrielle revolusjonen førte til at hver arbeider kunne produserer mer hvert år. Det vil si at produksjonskapasiteten av økonomien økte hvert år og dette førte til vedvarende økonomisk vekst. Men den industrielle revolusjonen førte også til store ulikheter. Eierne av kapitalen fikk mer av avkastningen enn arbeiderklassen fikk. Faktisk, på noen måter gikk levestandarden av arbeiderklassen ned i denne perioden. levetiden for arbeiderklassen gikk ned på grunn av de dårlige sanitære forholdene i byene. Arbeidet i fabrikkene var også hard og slitsom, og det var mange som ble skadet eller døde mens de jobbet.

Den andre industrielle revolusjonen

• 1880 – 1920, Ledet av USA og Tyskland
• Nye teknologier:
• Elektrisitet, elektriske lys og elektriske motorer (i industri blandt annet)
• Bensinmotorer (de første bilene)
• Telegraf og telefon.

Den andre industrielle revolusjonen er vanligvis definert som perioden 1880-1920, og var ledet hovedsakelig av USA og Tyskland. Denne revolusjonen var også drevet av nye teknologier. En av de viktigste var elektrisitet som førte til elektriske lys og elektriske motorer som erstattet damp-drevne maskiner i mange industri. Jernbanen vokste kraftig i denne perioden, men bensinmotoren ble også utviklet og etablerte en helt ny form av transport. I denne perioden kunne man også begynne å kommunisere over lange distanser på kort tid og uten store kostnader takke være telegraf og telefon. Det er også verdt å nevne at det var i denne perioden mange begynte å få innlagt vann i husene og at byene begynte å bygge ut ordntlig kloakk system. Dette førte til høyere levestandard, færre sykdom og lengre liv.

Eksponentiell vekst

For å forstå økonomisk vekst rent matematisk, så trenger vi et par matematiske begrep. Det viktigiste er eksponentiell vekst.

Vi definerer eksponentiell vekst som:

$$g = \frac{B_{t+1}- B_t}{B_t}$$

\(B_t\): Folkemengde ved starten av år t

\(B_{t+1}\): Folkemengde ved starten av år t+1

Vi kan skrive

$$B_{t+1} = (1+g)B_t$$

Og

$$B_{t+2} = (1+g)B_{t+1} = (1+g)(1+g)B_t = (1+g)^2 B_t$$

Og generelt kan vi skrive

$$B_{t+N} =(1+g)^N B_t$$

om N år

Eksempel:

La oss si at folkemengden, B, i et land i 2015 er 100 mill, Hva blir befolkningen i 2055 hvis det er en konstant vekstrate av 2% (g=0,02)?

𝐵_2055=(1+𝑔)^𝑁 𝐵_2015

𝐵_2055=(1,02)^40 *100 = 220,8 millioner

Hvorfor er noen land rike og andre fattige?

I kapittel tre så vi at noen land har opplevd langvarig økonomisk vekst og en vedvarende økning i velstand, mens andre land har ikke opplevd økonomisk vekst og er fortsatt fattige.

Noen land har til og med opplevd lange perioder med negativ vekst og dalende velstand.

Vi kommer til å snakke mer om de tekniske grunnen for økonomisk vekst.

Et land øker sin produksjon ved å finne på nye teknologier som elektrisitet, bilen og datamaskinen, investere i real-kapital som fabrikker, kontor og maskiner og ha effektive markeder både internt og internasjonalt.

Men hvorfor begynner noen land på denne prosessen og ikke andre. Dette har vært en av de store, kanskje den største spørsmålet i samfunnsøkonomi.

Det beste svaret vi har, er at land behøver å ha de riktige politiske og økonomiske institusjoner for økonomisk vekst til å skje.

En annen måte å si det på er at landene som opplever økonomisk vekst er ofte regel-basert, isteden for at enkle individer eller en bestemt elite har makten

Økonomiske og politiske institusjoner

• Sterke eiendomsrettigheter
• Rettferdig, konsistent og selvstendig juridisk system
• Ærlige og lite-korrupte offentlige tjenestemenn

Når vi snakker om økonomiske og politiske institusjoner, så mener vi ikke finansdepartemente eller World Bank.

Isteden, tenker vi mer på konvensjoner, systemer og lover

En viktig institusjon er eiendomsrettigheter.

• Å investere i en ny fabrikk kan være dyrt og risikabelt. En entreprenør må vite at hvis det går bra, så vil ikke noen fra staten komme og stjele fabrikken.
• Tenk på å ta ut lån for en ny bolig. Ville du vært like villig til å bruke penger og investere i ny bolig, hvis du trodde at trondheim kommune kunne når som helst komme å ta den fra deg?
• I mange land er eiendomsrettigheter svake.
• Bonder har noen ganger ikke rettigheter til landet som de dyrker.
• Bedrifter kan bli stjålet fra sine eiere
• Da er insentivene til å investere ganske dårlige, og uten investering blir det lite økonomisk vekst.

En annen viktig institusjon er en rettferdig, konsistent og selvstendig juridisk system. Hvis du som forretningsmenneske har en konflikt med en leverandør, så kan du oppsøke retten.

Dette er en mye bedre system enn at hver side henter sine våpen.

Det er også viktig med ærlige og lite-korrupte offentlige tjenestemenn. Når man søker konsesjon for å bygge en kraftverk i Norge, så burde man føle at prosessen er rettferdig og gjennomsiktig og ikke basert på, for eksempel, hvem du kjenner eller hvor mye du er villig til å betale en korrupt beaurokrat.

Inkluderende vs. Ekstraherende institusjoner

Inkluderende:

• Gjør det mulig for store samfunnsgrupper å delta og bidra
• Borgere kan skape verdier selv

Ekstraherende:

• En liten elite bruker sitt maktmonopol til egen berikelse
• Velstand er basert på overtakelse av eksisterende verdier

I litteraturen skiller man institusjonene som fører til økonomisk vekst fra de som hemmer den.

Inkluderende institusjoner gjør det mulig for store samfunnsgrupper til å delta og bidra: jobbe, stemme, eie og studere

I land med inkluderende institusjoner kan borgere skape verdier selv: ved å søke jobb, starte en bedrift, studere og forske.

I et land med ekstraherende institusjoner kan en liten elite bruke sitt maktmonopol til egen berikelse

Her er velstand basert på overtakelse av eksisterende verdier.

- Man kan tenke på land som har store forekomster av olje, gass, eller metaller der en lite elite blir rik, men de alle fleste lever i fattigdom.