Petroleumsøkonomi og to-sektor økonomi

Norges økonomi er i stor grad avhengig av den store olje og gass sektoren. Det blir feil å se på denne industrien som lik andre industrier som konkurrerer på internasjonale markeder.

Vår olje og gass industri er i stor grad basert på de forekomstene av olje og gass på norsk sokkel. Og når oljen og gassen tar slutt så vil store deler av industrien nødvendigvis forsvinne sammen med inntektene fra salget av oljen og gassen.

Vi må da ta i bruk noen modeller som skiller effektene av olje og gass på ulike deler av økonomien.

Skjermet og konkurranseutsatt-virksomhet

Til å forstå effekten av handel og oljen på vår økonomi, så må vi innse at ulike industrier er påvirket mer av internasjonal konkurranse enn andre industrier.

En forenklet modell vil ha en 2 sektorer:

• Konkurranseutsatt (K-sektor)
• Skjermet sektor (S-sektor)

Skjermet virksomhet:

Skjermet virksomhet er produksjon av varer og tjenester som ikke kan handles internasjonalt. Dette er ofte på grunn av høye transport-kostnader.

Mange tjenester kommer i denne kategorien. For eksempel, frisørsalonger kan sees som en skjermet virksomhet. Man kunne booke en fly til London for å få klippet håret, men det ville ført til en veldig dyr hårklipp. Bedre å betale 500kr i norge.

Vi kan sette mange andre type ting i denne kategorien: Kafe, restaurant, kultur, osv. Vi kan kanskje få billigere og bedre tilbud i utlandet, men det blir for dyrt å reise.

Kultur og språk kan også være en årsak som skjermer noen sektore. Deler av konsulentbransjen krever lokal-kunnskap og ofte språkkunnskaper.

Ofte er det en gradvis skille mellom skjermet og konkurranseutsatt.

Før reiste folk på ferie til Sør-Norge, men i økende grad betyr syden nå Spania, Portugal og Tyrkia.

Generelt, i Norge er skjermet sektor (som også inkluderer store deler av offentligsektor) 2x så stor som konkurranseutsatt-sektor.

Konkurranseutsatt virksomhet

Når vi snakker om konkurranseutsatt virksomhet så skal vi hovedsakelig snakke om ting som er handlet internasjonalt, og der norge må konkurre med produksjon fra andre land.

Dette inkluderer:

• Aluminium
• Skipsfart
• Teknologi
• (Fiskeri - kanskje)

Legg merke til at vi ikke inkludere olje og gass her. Petroleum er annerledes nok at vi skal gi det sin egen kategori.

En viktig fellestrekk med disse industrier er at de gir oss internasjonal-valuta som vi kan bruke til å kjøpe varer fra utlandet: Tyske biler og klementiner fra Spania.

Det er sånt vi skal tenke på vår konkurranseutsatt sektor - dette er hva som gjør det mulig å kjøpe ting fra utlandet.

2-sektor produksjon

I figuren under viser vi produksjon/konsum av varer fra skjermet-sektor, \(Y_S\), på den vertikale aksen og konkurranseutsatt-sektor \(Y_K\) på den horisontale.

Vi viser to funksjoner

• Den blåe linjen er produksjonstransformasjonskurven. Vi viser at den bøyer seg ut. Intuisjonen bak dette er at hvis vi setter alle våre ressurser (arbeidskraft, kapital, osv) i konkurraseutsatt-sektor, så blir det ganske ineffektivt. Barristaer vill ikke nødvendigvis gjøre en god job i aluminiumsfabrikk. Vi kan få mer produksjon når vi har en god blanding av skjermet og konkurranseutsatt-produksjon.

• Den røde linjen representerer vår aggregert konsum-indifferenskurv (du husker kanskje indifferenskurven fra mikroøkonomi). Alle punktene langs indifferenskurven representerer kombinasjoner av skjermet-sektor konsum og konkurranse-utsatt konsum der vi (nå samfunnet som en helhet) er likegyldig.

  Husk at det er best å tenke på konsum fra konkurranseutsatt-sektor som det vi kan importere fra den internajonale valutaen vi får ved å selge vår aluminium, fisk og teknologi.

  Indifferenskurven er bøyet innover fordi vi tenker at folk vil gjerne ha en god blanding av konsum. Vi ønsker å både kunne kjøpe en iPhone (kjøpt med utenlandsk valuta - k-sektor) og gå ut på cafe iblandt (s-sektor).

Øk S

For å se hvor vår optimal produksjon-/konsumpunk er med denne modellen så kan vi starte på punkt B.

Den blå stiplet linjen representerer helningen av produksjonstransformasjonskurven på punkt B - det vi kaller marginal transformasjonsraten (MRT). Helningen kan tolkes som hvor mye litt mer produksjon av \(Y_S\) vil koste i forhold til tapt produksjon av \(Y_K\)

Hvis vi har en effektiv marked, så burde de relative prisene av produksjon speile de relative kostnadene, så derfor kan helningen av den produksjonsmulighetskurven skrives som \(\frac{-P_S}{P_K}\)

Den røde stiplet linjen representerer helningen av indifferenskurven. Vi husker kanskje fra mikro at dette heter den marginale substitusjonsbrøket (MSB), eller bytteforholdet. Det forteller oss hvor mye vi (som forbrukere) er villig til å gi opp av K-sektor for å få litt mer S-sektor. Hvor mye dingser fra utlandet er du villig til å gi opp for å kunne gå ut å spise middag på restaurant litt mer.

På punkt B, så ser vi at helningen av indifferenskurven (MSB) er brattere enn helningen av produksjonsmulighetskurven (MRT).

Vi kan tolke dette som at våre ønsker for å bytte til mer skjermet-sektor konsum er større en de relative prisene mellom k-sektor og s-sektor. Med andre ord, det er en god deal for oss å gå ut mer på restaurant og cafe og bruke mindre på Apple dingser.

Trykk på Øk S. Dette simulerer at vi beveger oss til venstre langs produksjonsmulighetskurven. Vi bruker (og produserer) mer på cafe og restaurant, men den ekstra pågangen vil også bety høyere priser i S-sektor. Det fører til at helningen på produkjsonsmulighetskurven (MRT), \(\frac{P_S}{P_K}\), blir brattere.

Samtidig som at når vi får en bedre balanse mellom apple dingser og cafe/restaurant så er vi villig til å gi opp mindre av de dingsene som vi fortsatt kjøper for å få enda mer restaurant/cafe. Helningen av indifferenskurven, MSB, blir slakere.

Merk også at når vi har beveget oss til høyre langs produksjonsmulighetskurven så har vi også klart å bevege vår indifferenskurv utover - vi har oppnådd et høyere velferdsnivå!

Vi fortsetter å trykke på Øk S fram til vi ikke kan bevege indifferenskurven lenger ut - Deretter er det ikke mulig å oppnå noen kombinasjoner av produksjon med de ressursene vi har. Da har vi kommet fram til et eneste mulig produksjonspunkt der vi oppnår høyest mulig velferd. Disse optimale produksjonsunktene kaller vi \(Y_S^*\) og \(Y_K^*\)

Legg merke til at helningen av indifferenskurven (MSB) og helningen av produksjonsmulighetskurven er likt her. \(MSB = \frac{P_S}{P_K}\). Intuitivt, så er våre preferanser for hvor mye vi er villig til å gi opp i skjermet sektor for å få mer konkurranseutsatt-sektor likt markedets "preferanser", hvor mye du må selge av skjermet sektor for å få råd til å kjøpe mer av konkurranse-utsatt sektor - og husk at markedsprisen speiler også produksjonskostnader, så vi kan også tolke det som hvor mye produksjon av K-sektor må vi gi opp for å kunne produsere mer av S-sektor.

Effekten av oljeinntekter

Nå skal vi ta vår enkel to-sektor modell, og analysere hvordan en petroleums-funn vil påvirke vår likevekt.

Vi skal modellere oljeinntektene som en valutagave - det vil si at vi skal se på det som en kilde av utenlandsk-valuta. Vi har funnet olje og vi kan pumpe det opp og selge det på det internasjonale markedet og få dollar, euro og yuan. Vi kan da bruke dollar og euro til å importere varer - iPhones fra USA og biler fra tyskland.

Hvis vi kaller størrelsen på valutagaven (oljeinnektene) som G, så kan vi vise effekten på vår produksjonstransformasjonskurv i figuren under

Øk konsum

I figuren viser vi at hele produksjonstransformasjonskurven er flyttet opp vertikalt med G. Dette skal representere at vår produkjonsmuligheter i fastlandet er uendret, men med vår valutagave, så kan vi nå ha en høyere konsum av konkurranseutsatt-sektor. Det som vi kan kjøpe på det internasjonale markedet er nå bestemt av både det vi kan produsere på fastlandet og vår oljeinntekter (valutagave) \(Y_K + G\). Men vår produksjon fra skjermetsektor er fortsatt begrenset til hva vi kan produsere i hjemlandet.

Vår utgangspunkt i figuren er vår optimalpunkt som vi fant fram til i forrige seksjon med bare produksjon på fastlandet. Med vår valutagave, så kan vi øke vår konsum oppover og dermed også øke vår nytte og vår indifferenskurv flytter oppover.

Vi kan simulere dette ved å trykke på Øk konsum knappen. For å komme til vår ny optimalpunkt, så må vi fortsette å øke vår konsum fram til vi kommer fram til punktet der det ikke er mulig å øke vår indifferenskurv mer uten å være helt utenfor produksjonstransformasjonskurven.

Dette er vårt nytt optimalpunkt med oljeinntekter. Legg merke til at vi har ikke bare økt vår konsum av konkurranseutsatt-goder (import fra utlandet). Når vi får høyere inntekt, så ønsker vi mer av både konkurraseutsatt-goder (iPhones og tyske biler) men også mer av skjermetsektor-goder (cafe-besøk, tannlege).

Per definisjon, så kan vi ikke importere skermet-sektor goder med vår ekstra oljepenger, så derfor skifter vi vår produksjon på fastlandet. Vi produserer mindre k-sektor goder på fastlandet ,\(Y_K'\) (den rosa stiplet linjen), og setter de ressursene inn i ekstra produksjon i s-sektor.

Dette er frikonkurranse-modell, så måten vi skifter våre resursser er via priser. Økt etterspørsel etter s-sektor vil føre til at s-sektor må tiltrekke arbeidere (og eventuelt andre resurrser) fra k-sektor. De gjør det med å øke lønn. Men høyere lønn øker produksjonskonstnadene som i tur øker relative priser.

Siden prisen av s-sektor godene har økt, så ser vi helningen av produkttransformasjonskurven \(-\frac{P_S}{P_K}\) ved det nye optimalpunktet har blitt brattere.

Som en oppsummering, så kan vi da si at vi har økt vår konsum og produksjon fra skjermet-sektor. Samtidig produserer vi mindre fra k-sektor, men vi har høyere konsum fra k-sektor takke-være oljeinntekter.

Vi har fått høyere priser/lønn i skjermetsektor, mens fastlands k-sektor blir nedbygd.

Hollandssyke: Når oljen forsvinner

På 1950-tallet fant nederlenderne flere store gassfelt i deres del av nordsjøen. Dette førte til en periode med sterk vekst og økte inntekter. Samtidig ble det en nedbygging av tradisjonelle, konkurranseutsatte industrier.

På 1979-tallet begynte produksjon av gass å ta slutt, og nederland opplevde en periode med lav BNP-vekst og høy arbeidsledighet og en svekket industri.

Det er nederlands erfaringer med livet etter olje og gass som har gitt navne "Dutch Disease" eller hollandssyke.

Vi kan bruke vår modell til å forstå hva som skjer i i perioden der olje og gass inntekter går end og etterhvert forsvinner.

Vi har allerede sett at inntekten fra olje og gass har ført til en overføring av ressurser fra konkurranseutsatt sektor til skjermet sektor: Vi har redusert vår produkjsjonskapasitet i aluminium, teknologi, treverk, osv, og økt kapasiteten i kafe, tannlege, osv.

I figuren under så kan vi simulere lavere oljeinntetker ved å trykke på knapen Reduser oljeinntekter

Reduser oljeinntekter

Legg merke til at på kort sikt så er produksjonskapasiteten i sektoren fast. Når konkurranseutsatt sektor har blitt nedbygd i mange tiår, så tar det tid å få i gang nye industrier etter olje og gass forsvinner.

Hvis vi fortsetter å trykke på Reduser oljeinntekter fram til vi er tilbake på den opprinnelige produksjonskurven, så ser vi at vi ikke har kommet tilbake til den opprinnelige, optimal produksjonspunktet (representert av den grønne stiplet linjen), men heller et punkt som tilsvarer konkurranseutsatt-produksjon under tiden med oljeinntekter. Legg merke til at inidfferenskurven krysser under produksjonskurven her - det vil si at vi ikke er på en optimal plass. Vi har får mange cafeer og tannlegesenteret, men ikke nok konkurranseutsatt industri. Dette vil være en likevekt med lav BNP-vekst og høy arbeidsledighet, et tema vi ser næremer på i neste seksjon.

Petroleumsøkonomi, ressursforbannelse og arbeidsmarkedet

Vi begynner diskusjonen av en petroleumssektor på en økonomi ved å se på en produksjonsfunksjon:

$$Y=f(K,L)$$

Når vi diskuterte Solow-modellen for økonomisk vekst, så fokuserte vi på rollen som kapital hadde. Her vil vi fokusere på arbeidsmarkedet, så vi vil fokusere på arbeidsstyrken ved å dele begge sidene med kapital:

$$\frac{Y}{K} = f(\frac{L}{K})$$ $$y=f(\frac{L}{K})$$

Vi tolker y som produktivitet av kapital. Så kan vi se at gjennomsnittsproduktivitet av kapital vil øke når man setter inn flere arbeidere bak kapitalen, men med avtagende utbytte:

Nå kan vi derivere etterspørsel etter arbeidskraft fra vår produktfunksjon.

Vi skal lage en lønnsfunksjon som etablerer lønn som likt marginalproduktivitet (målt med dagens priser, p) - hvor mye ekstra verdi skaper en til arbeider.

$$W=P(f(\frac{L+1}{K})-f(\frac{L}{K}))$$ $$W=Pf'(\frac{L}{K})$$

Nå kan vi snu forholdet ved å ta inversen:

$$\frac{L}{K} = g(\frac{W}{P})$$ $$L = Kg(\frac{W}{P}) = Kg(w)$$

Hvor

$$w=\frac{W}{P}$$

Dette sier at etterspørsel etter arbeidskraft vil være en funksjon (g) av reallønn (W/P) og proporsjonalt med K. Går reallønnen opp så vil bedriftene velge å bruke mindre arbeidskraft. Hvis K øker vil det føre til en positiv endring i sysselsetting.

Her vil både økt produktpriser, p, og kapitalmengde føre til en skifte ut og opp av etterspørselskurven, som vist med den stiplet grønne linjen.

To-sektor økonomi

Nå tar vi for oss en to-sektor økonomi

Vi kan skrive produktfunksjonene for de sektorene (1 og 2) som:

$$\frac{Y_1}{K_1} = f_1(\frac{L_1}{K_1})$$ $$\frac{Y_2}{K_2} = f_2(\frac{L_2}{K_2})$$

Og da kan vi derivere lønnsfunksjon (etterspørsel etter arbeidskraft):

$$W_1 = p_1*f_1'(\frac{L_1}{K_1})$$ $$W_2 = p_2*f_2'(\frac{L_2}{K_2})$$

En likevekt i denne økonomien er der de to lønningene er likt hverandre.

$$W_1 = W^0 = W_2$$

Vi kan tenke oss at hvis dette ikke var sant, så ville folk flytte fra den ene sektoren til den andre.

Vi kan vise denne likevekten i det som kalles en "badekar" figur. Her tegner vi etterspørselsfunksjonen (for arbeidskraft, \(L_1\)) fra sektor 1 fra venstre siden, mens etterspørselsfunksjonen for sektor 2 måles fra høyre siden.

Likevekten representerer der kurvene krysser: \(W_1 = W^0 = W_2\), og det representerer fordelingen av den totale arbeidsstyrken (L=L1+L2).

Øvelse

Si at prisen på vare 1 øker, vis hva som skjer med \(W_0, N_1, N_2\). Vis på en figur og forklar.

Vis svar

Effekten av en økning i total-arbeidskraft (innvandring).

I perioden der Norge har hatt høye inntekter fra olje og gass, har det også vært veldig høy arbeidsinnvandring, hovedsaklig fra EU-land. Hvordan vil det påvirke vår likvekt.

Øk innvandring

Vi kan tenke på innvandring som en øknving i den totale bredden av figuren. Hvis vi trykker på knappen Øk innvandring så vil vi legge til noe ekstra bredde på venstre siden. Men vi kunne også økt bredden på høyre siden, eller økt bredden på begge siden. Vi øker ikke arbeidskraft i en sektor, men heller øker arbeidskraft totalt sett, og da vil markedskreftene fordele arbeiderne mellom sektorene.

I figuren ser det ut som at etterspørselskurven (for arbeidskraft) i sektor 2 har beveget seg til venstre. Men dette er litt feil. Etterspørselsfunksjonen for sektor 1 og 2 er uendret.

Det er bare at vi måler etterspørsel i sektor 2 fra høyre side, og det er på høyre siden at vi har satt inn vår ekstra arbeidskraft. Vi ville fått samme resultat og likevekt hvis vi satt inn arbeidskraften på venstre side, og det var etterspørselskurven på venstre siden som ble "flyttet"

Det vi kan se er at med mer arbeidskraft, så er det arbeidsledige med den gamle lønnsnivået. Lønnsnivået blir presset mens de innvandrerene blir fordelt mellom de to sektorene.

Det vi har sett i Norge er at arbeidsinnvandring har ført til mer lønnsstabilitet. Når det er gode tider i oljesektoren, så fører til mer arbeidsinnvandring isteden for høyere lønnsvekst. Dette kan ha positive effekter på prisnivået/inflasjon, og også de konkurranseutsatte ("tradisjonelle") industriene i Norge.

I deler av samfunnsøkonomi som ser på land under økonomisk utvikkling så bruker man i blandt uttrykket "Ressursforbannelse." Dette er en empirisk observasjon at utviklende land som finner store forekomster av olje, gass, mineraler og andre naturressurser opplever i lite grad en vedvarende økonomisk vekst fra disse funnene, og noen ganger opplever er dårligere økonomisk utvikling sammenlignet med lignende land som ikke har tilgang til store naturressurser.

Det er mange mulige grunner for ressursforbannelse. Noen rene økonomiske årsaker, som høyere prisvekst og "Hollandssyke" type problemstillinger.

Men også i stor grad politiske og politiskøkonomiske grunner. Land med store forekomster med olje og gass kan være mer utsatt for korrupsjon, og at det er mindre press på politikere å etablere gode institusjoner.

For Norge, så er det et stort spørsmål om vi lider under noen former av ressursforbannelse. Kan norsk olje og gass virksomhet skade norsk økonomi på langsikt?

Økonomisk sett, så har Norge noen utfordringer med å håndtere en stor petroleumssektor:

• Industrien er midlertidig
• Volatilitet (i oljepriser/inntekt)
• Spørsmål om fordeling: Hvem skal tjene på industrien

I begynnelsen av den norske petroleumsindustrien, var det etablert to mål:

1. Overføring av kompetanse til Norge.
• Amerikanske oljeselskapene måtte bli partner med statoil og bruke/lære opp Norsk arbeidskraft
• Overføring av teknologi
2. Det meste av inntektene skulle til staten/“folket” og ikke i private hender.
• 22% vanlig selskaps-skatt (Var 28% Fra 1990-2013), trappet ned f.o.m. 2014
• 56% særskatt på overskudd i petroleumssektor (var 50% fram til 2014), ble trappet opp i tråd med lavere selskapsskatt.
• Skattesats på 78% på petroleumssektor
• Staten har også en direkt eierskap i industrien:
• Andel i Equinor (tidligere Statoil): Staten 67%, Folketrygdfondet: 3,45%
• -Direkt eierskap i andre velt via SDFI - “Statens Direkt Finansiell Interesse”, Forvaltet av selskapet Petoro.

Men det er en rekke skatteregler på plass som har mål av å gjøre investering i oljesektor "nøytral" - det vil si at investeringsbeslutninger burde være uavhenige av skattesatsen.

• Selskapene kan skrive ned lete-kostnader
• Selskapene kan også hjemme en 7,5% avkastning på eiendeler (avskrivbar)

Forvaltning av petroleumsformue

I 1990 ble petroleumsfondet - offisielt kalt "Statens pensjonsfond i Utlandet"- etablert

• Ville sikre at økt petroleums inntekt ikke ville føre til økt utgifter.
• All statlig inntekt fra petroleumssektor skulle overføres til fondet.
• Dårlig tider på tidlig 1990-tallet førte til at ingenting ble spart i fordet.
• Fra 1996 har fondet vokst.
• Skulle investere i utenlandske eiendeler
• Avkastning gir utenlandsk valuta
• Unngå at investering i Norge skulle øke priser i Norge enda mer (inflasjon, høy real-valuta)

Norges Bank forvalter fondet via NBIM: Norges Bank Investment Management

Handlingsregelen

Fra 2001, var handlingsregelen etablert. Offentlig konsum fra fondet burde ikke overstige forventet avkastningen av fondet.

• Opprinnelig 4%, men nå endret til 3%
• Fondet ville da i teori aldri bli mindre og vil fortsette å gi en uendelig avkastning
• Men hvis BNP vokser, så vil avkastning fra fondet bli mindre viktig etterhvert.
• Hvert år skal avkastning dekke den strukturelle budsjett-underskuddet.

De 10 oljebud

Stortingets Industrikomite skrev i 1971 rammene og prinsippene for forvaltning av norsk olje og gass: De 10 oljebud.

1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
   • Virksomheten skulle styres av staten
   • Opprettelse av Statoil og oljedirektoratet i 1972
   • Tredelingsmodell
   • Sentralstyringsfunksjon (Industri departemementet (senere olje og energi-departmentet)
   • Forvaltningsfunksjon (Oljedirektoratet)
   • Forretningsfunksjon (Statoil, senere også Petoro etter Statoil ble børsnortert i 2001)
   • Gassco ble oprettet i 2001 for å operere transportnettet.
2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje
   • Man trodde opprinnelig at oljefunnene kunne gjøre Norge selvforsynt i 15-20 år.
   • Raskt viste det seg at oljeforekomstene langt oversteg nasjonens egne behov og at Norge kunne eksportere.
3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
   • Det har utviklet seg en stor og sterk petroleumsindustri.
   • Sysselsetter rundt 200.000
   • Eksporterer tjenester og teknologi i boring, utbygging til havs, undervannsløsninger.
4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
   • Olje og gass gir Norge mye rom til å drive motkonjunkturpolitikk
   • Har ført til at Norge ble en høy-kostnadsland.
5. At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
6. At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
   • Vanskelig bud å oppfylle
   • Ekofisk og Frigg førte til at rørledninger for olje og gass ble ført til Tyskland og Storbrittania.
7. At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbgging av et norsk, integrert oljemiljø med både nasjonalt og internasjonalt siktepunkt
8. At det opprettes et statlig oljeselkap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
   • Ble oppfylt med en gang gjennom etableringsen av statoil (nå Equinor) i 1972.
9. At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
   • Hadde med Russland å gjøre/delingslinjen i havet
   • Ble endelig avgjort i 2018.
   • Også spørsmål om miljø - Lofoten og Vesterålen
10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.

Økonomisk vekst med to-sektor økonomi

Vi kan også ta en litt mer langsiktig perspektiv og bruke to-sektor rammene til å analysere effektene av langsiktig økonomisk vekst.

Som vi så tidligere, vi kan se på økonomisk vekst som en utvidelse av produksjonsmulighetene over tid, det vil si økt produktivitet.

Denne økningen i produktivitet kommer fra to kilder: Økt kapitalmengde og teknologisk utvikling.

Men hvis vi ser på denne prosessen fra perspektivet av våre to sektorer, så kan vi kanskje innse at skjermetsektor er mindre kapitalintensiv enn konkurranseutsatt-sektor: Norsk hydro har mer kapital per ansatt enn en frisørsalong.

Vi kan derfor se to effekter:

1. Økt tilgang på kapital burde føre til substitusjon fra skjermet-sektor produksjon til konkurransutsatt-sektor (“Rybcynski-effekt”)
2. Høyere kapitalformasjon fører til høyere inntekt og høyere etterspørsel for alle goder. “Inntektseffekten” er en pluss for begge sektorene

Vi kan visualisere effekten av økonomisk vekst på de to sektore ved følgende figur:

1. Økt kapitaltilgang skifter produksjons-mulighetskurven utover, favoriserer K-sektor
2. Med uendrede priser, og budsjettlinje parallel med den gamle, blir ny optimum på B, med mindre produksjon av S-varen.
3. Med inntekts-effekten, ville vi havne på C der produksjon, Y, av konkurranse- og skjermet-sektor godene er høyere.
4. På C, har vi kommet utenfor produksjonsmulighetskurven. Overskudds-etterspørsel etter s-goder fører til at prisene, \(P_S\), øker, og underskudds-tilbud av k-goder fører til priser, \(P_K\) , går ned. Det betyr at budsjettlinjen med helningsgrad \(\frac{P_S}{P_K}\) øker og vi får en ny likevekt på produksjonsmulighetskurven D.
5. Nye likevekten må innebære økt produksjon i K-sektor. Inntekts- og substitusjons-effekten trekker i samme retning.
6. Men for S-sektor: inntekts-effekten trekker i (+) retning, mens substitusjons-effekten trekker i (-) retning. Ukjent total-effekt. Kan ikke forklare veksten i S-sektor.

Teknologisk-utvikling og Baumol-effekten

Teknologisk utvikling har generelt skjedd i K-sektor: Man klipper hår på stort-sett samme måten man gjorde 30 eller 50 år siden.

Med forbedret teknologi, så kan vi produsere mer med samme ressurser, dvs vi øker produktivitet og opplever økonomisk vekst. Men når vi blir rikere, vil vi ønske å forbruke mer av alt, inkludert tjenester. Derfor overfører vi resurser fra varer/K-sektor til tjenester/S-sektor

Vi kan vise effekten av økonomisk vekst på en to-sektor økonomi under:

1. Når vi får bedre teknologi i vareproduksjon får vi vertikalt skift i produksjonsmuligheter
2. Med høyere produksmuligheter, får vi også høyere inntekt og høyere etterspørsel etter både k-sektor og s-sektor
3. Samme produksjonsmuligheter av S-sektor men høyere etterspørsel fører til at \(\frac{P_S}{P_K}\) øker.
4. Dette innebærer at vi får en overføring av ressurser (arbeidskraft) til S-sektor.

Denne effekten heter "Baumol-effekten", og forklarer hvorfor stadig flere av oss jobber i tjeneste/S-sektor. Det kan også forklare hvorfor tjenester blir stadig dyrere relativt til varer produsert i K-sektor.

Vi kan også bruke dette til å forklare hvorfor offentlige-tjenester blir dyrere og dermed at en større andel av våre BNP går til staten.