Penger og kreditt I: Det finansielle systemet og renter

Det finansielle systemet

Det finansielle systemet spiller en viktig rolle i vår økonomi.

Det fungerer som oljen i økonomiens motor, at alle deler kommer sammen uten mye friksjon.

Det Finansielle systemet gjør det lett for folk å handle med en avansert betalingssystemet. Det finansielle systemet gir også muligheten for mennesker, bedrifter og institusjoner med overskudd til å føre sine sparepenger til produktive investeringer i form av lån og obligasjoner til husholdninger og bedrifter med overskudd.

Tenk på hvor lett det er å kjøpe noe på butikken med bankkortet, men bak denne enkel handelen, ligger en kompleks prosess.

Bankene må sjekke at handelen er ekte og ikke bedrageri

Bankene må også sjekke at du har nok penger på konto

Din bank må overføre penger til butikkens bank, og dette er en av mange millioner slike transaksjoner som skjer hver dag, all som må kvalitetssikres og registreres så at alle kontoer vises riktig informasjon.

Bankene må kunne stole hundre prosent både på andre banker i systemet og den overordnet systemet som er regulert av sentralbanken, Norges Bank, og Finanstilsynet.

En moderne, velfungernde økonomi er helt avhengig av en avansert og robust finanssystem.

Finanskrisen viste de alvorlige økonomiske effektene når tillit i finanssystemet sviktet.

Penger

Penger er noe som vi alle har et forhold til og som føles ofte veldig konkrete.

Men når vi ser på penger fra et makro-perspektiv, så blir begrepet mye mer diffust og vanskelig å definere.

Hva er egentlig penger når de aller fleste av våre transaksjoner er elektroniske: penger er da bare elektroniske registreringer på våre bankkontoer.

Men generelt, definerer vi penger basert på hva vi bruker penger til.

Historisk sett bruker vi penger til å lagre verdier. Du sparer til en bolig eller bil med kroner i en bankkonto. Historisk, brukte man ofte metaller som gull og sølv til å lagre verdier.

Når vi skal måle verdi: hvor mye er min bolig verdt, hvor mye er BNP, hvor mye får jeg betalt, så bruker vi penger.

Og sist, men ikke minst, bruker vi penger som betallingsmiddel. Når jeg skal kjøpe noe bruker jeg kroner.

Oppsummering: Hva bruker vi penger til

• Lagre verdier
• Målenhet for verdi
• Betalingsmiddel

Finanskapital

Vi har allerede snakket mye om kapital, men fram til nå har det referert til real-kapital: produksjonsmaskiner, biler, kontor, bolig, osv

Finanskapital er alle former for fordrings- og gjeldsobjekter.

Det gir en rett eller forpliktelse på en verdi og ofte til å motta eller ta i mot rente. Hver rett (fordring) har en tilsvarende forpliktelse (gjeld). For eksempel, et bankinnskudd er en fordring på banken (en rett til å få pengene tilbake når man skal kjøpe noe), og for banken er det en gjeld (forpliktelse til å overføre de pengene til kunden eller en annen bank når kunden ønsker.)

Ofte kan man knytte finanskapital som en fordring eller gjeld knyttet til realkapital: en bedrifts banklån med pant i fabrikk og maskiner, for eksempel, eller en billån med pant i bilen.

Finanskapital kan ta mange ulike form. Her er noen hovedkategorier (noen overlappende):

Kontanter

Kontanter er fysiske sedler og mynter som man bruker som umiddelbar betalingsmiddel. Kontanter har null nominelle rente og derfor mister den verdi over tid hvis det er positiv inflasjon. I land som Norge som i økende grad går over til digital/elektronisk betaling, så spiller kontanter en minskede rolle.

Basis pengemengde

Basis pengemengde, eller monetær basis er pengene i vår økonomi som sentralbanken kan kontrollere direkte.

Sedler og mynter teller som basis pengemengde, men det består i hovedsak av bankenes innskudd i Norges Bank.

Alle banker i Norge har en konto hos Norges Bank. Norges bank fungerer på den måten som Bankenes bank.

Banker i norge har krav på seg å ha en viss buffer, noe som heter reserver, og disse pengene må stå på konto hos norges bank.

Dette skal føre til stor tillitt i systemet, siden banker vet at det er trygd å handle med andre banker på grunn av de har reserver som er på en trygg plass.

Bankinnskudd og kontopenger

Når vi skal se på hvor mye penger som er i vår økonomi, så er det bare en brøkdel som sentralbanken har direkt kontroll over (basis pengemengde). Det meste består av innskudd i vanlige banker. Vi kaller dette oftest kontopenger eller bankinnskudd.

Det er flere måter å skape kontopenger:

• Sette inn sedler og mynter
• Banker innvilger et lån og setter lånebeløpet inn på kundens konto
• Banken kjøper verdipapirer og summen blir godskrevet på kundens konto.

Her ser vi at i vår økonomi, så er det ikke bare sentralbanken som kan skaper penger, men også privatbankene som skaper penger på daglig basis.

Utenlandsk valuta

Utenlandsk valuta er andre lands sedler og mynt og bankinnskudd i disse penge-enhtene.

Lån og kreditt

Lån og kreditt er bare en kontrakt mellom långiver og låntaker

Kontrakten sier at låntaker er forpliktet til å betale renter og avdrag på bestemte datoer i fremtiden, ofte med pant i noen form av realkapital (fabrikk, hus, maskin, bil, osv)

Sertifikater og obligasjoner: Omsettelige verdipapirer som utstedes både av statlige institusjoner og private selskap. Det er også en form av en kontrakt: en forpliktelse til å betale en viss summ (pålydende verdi) på en viss tidspunkt i framtiden (termin).

Aksje: en eierandel av et aksjeselskap.

Oppsummering: Finanskapital kan ta form av:

• Kontanter
• Sedler og mynt
• Brukes til betalinger umiddelbart
• Null nominelle rente
• Mister verdi over tid (med positiv inflasjon)
• Monetær basis / Basis pengemengde
• Sedler og mynter + innskudd i Norges Bank
• Innskudd i Norges Bank: Bankenes reserver
• Bankinnskudd og kontopenger
• Sette inn sedler og mynter
• Banker innvilger et lån og setter lånebeløpet inn på kundens konto
• Banken kjøper verdipapirer og summen blir godskrevet på kundens konto.
• Utenlandsk valuta
• Lån og kreditt
• Sertifikater og obligasjoner
• Aksjer
• Finansielle derivater

Finansielle foretak

Alle institusjoner i en moderne økonomi må forholde seg til det finansielle systemet.

Noen institusjoner og foretak har til og med sin egen finansiell avdeling: for eksempel en avdeling som tilbyr lån til kunder som vil kjøpe produktene deres.

Men når vi snakker om finansielle foretak, så referer det hovedsakelig til de foretak som primært driver med betaling og finansiering.

Det finansielle systemet har etter hvert blitt mer og mer kompleks med mange ulike aktører, men kjernen av finansielle systemet er fortsatt bankene og sentralbanken.

Bankene

I norge har vi historisk hatt to typer banker: forretningsbanker som er etablert som en aksjeselskap og sparebanker, som opprinnelig var ment å skape sparemuligheter for folk med begrensede sparemuligheter.. Etter hvert har forskjellene mellom forretningsbanker og sparebankene minsket og det kan være vanskelig å egentlig skille mellom virksomhetene deres.

Vi definerer en bank som en finansinstitusjon som kan ta imot innskudd. Dette er det som til syvende og siste skiller banker fra andre finansielle foretak. Hvis de har lov å ta imot innskudd, så er de en bank.

Når banker tar imot innskudd, så tilbyr de også kontopenger som betalingsmiddel.

Banker i Norge må holder likvide reserver som kontanter og folioinnskudd i Norges Bank.

Oppsumering:

• Hovedakelig to typer banker i Norge: Forretningsbanker og sparebanker
• Enerett til å ta imot innskudd
• Tilby kontopenger som betalingsmiddel
• Holder likvide reserver som kontanter og folioinnskudd i Norges Bank

Bankenes balanseoppstilling

Det kan være innlysende å se på bankenes balanseoppstilling.

Bankene har som eiendeler reserver-hovedsakelig innskudd i Norges Bank, men også likvide beholdning av sertifikater)

De har utlån til kunder, som er hoved-inntektskilde

Og de kan også ha aksjer og eierandeler av andre bedrifter.

Som gjeld, har bankene hovedsakelig innskudd fra kunder, men de kan også få finansiering fra andre kredittinstitusjoner, dette kalles «wholesale funding», I USA under finanskrisen, var det markedet for wholesale funding som nesten kollapset.

Aktiva (Eiendeler)	Passiva (Gjeld og egenkapital)
Reserver (innskudd i NB)	Innskudd fra kunder
Utlån til kunder	Nettoinnskudd fra andre kredittinstitusjoner
Aksjer, andeler	Annen gjeld
	Egenkapital

Sentralbanker

Sentralbanker er organisert som en statlig institusjon.

De har enerett til å utstede sedler og mynter

De er også ansvarlig for betalingssystemet og pengepolitikk

Sentralbanken har også ansvar som reguleringsmyndighet overfor banker og andre finansielle systemer. Sentralbanker har vanligvis en viktig rolle i å finansiell stabilitet.

Norges Bank

Som sentralbank i Norge, har Norges Bank ansvar for å sette den kortsiktig styringsrenten (foliorenten).

Foliorenten er renten på bankenes innskudd av reserver

Norges Bank har oppgave å drive pengepolitikk som skal føre til stabil prisnivå (2% inflasjonsmål) og lav arbeidsledighet. Dette skal vi ha mye å si om senere i kurset.

Norges Bank styrer også de samlede reserver som bankene holder i NB (Likviditeten i Bank Systemet / likvididetspolitikk)

Norges Bank, Balanseoppstilling

Hvis vi ser på balanseoppstillingen til Norges Bank, på Aktiva-siden, så har de valutareserver – dette er fordringer Norges Bank har på andre lands sentralbanker.

De har også folio-lån til banker: folio-lån er lån som Norges Bank gir til en bank og som har effekten av å øke reservene i bankenes konto hos Norges Bank.

Og sist, holder de sertifikater og obligasjoner som de kjøper og selger for å endre pengetilbudet på markedet, noe som heter markedsoperasjoner. Dette er også noe vi kommer til å snakke mer om senere i kurset.

På passiva-siden, så har de sedler og mynter, som er en form av gjeld for sentralbanken.

Bankenes reserver er også en form av gjeld for sentralbanken.

Banker kan overføre sine penger på konto til en Folio-inskudd konto som gir renter og har en viss bindingstid. Disse er ikke sett som likvide og teller ikke som reserver.

Og sist, staten har sin egen konto hos Norges Bank, som heter statens innskuddskonto.

Aktiva (Eiendeler)	Passiva (Gjeld og egenkapital)
valutareserver	Utestående sedler og mynter
Folio-lån til banker	Bankenes reserver
Sertifikater og Obligasjoner	Folio-innskudd fra bankene
	Statens innskuddskonto

Renter

MM K7.4

Du har sikkert hørt noe som Norges Bank setter ned renten, eller Norges Bank setter opp renten.

Som vi så i siste avsnitt, dette referer til styrerenten eller foliorenten som er renten Norges Bank gir på innskudd på foliokonto.

Men det finnes tusenvis av ulike renter på markedet: renter på boliglån, billån, forbrukslån, og renter på sertifikater (verdipaper med kort termin) og obligasjoner.

Men via markedsmekanismer og finanssystemet, så henger mange av disse rentene sammen. Det er derfor en endring i Norges Bank styringsrente kan påvirker renten på boliglån.

Kortsiktig og langsiktig renter

• Korterenter: renter på verdipapirer med opptil 2 års løpetid (pengemarkedet)
• Langerenter: renter på verdipapirer med over 2 års løpetid (obligasjoner)

Øvelse: renter og priser på obligasjoner

En obligasjon med løpetid på et år og pålydende verdi verdi at 100 har pris, P=95. Hva er renten på obligasjonen?

Rentesammenhenger over tid

La oss for øyeblikket konsentrere oss om to type renter: vi kaller dem korterenter: : renter på verdipapirer med opptil 2 års løpetid (pengemarkedet)

Og langerenter: renter på verdipapirer med over 2 års løpetid (obligasjoner).

Endring i Norges Bank styrerente vil vanligvis ha en sterk og umiddelbar effekt på korterenter, men det kan også slå ut på langerenter.

Kortsiktige renter og langsiktige renter henger sammen fordi du kan se på en langsiktig rente som en samling av kortsiktige renter.

For å se hvordan dette skjer i markedet, anta at et Et foretak har behov for å plassere en million kroner til forrentning i 2 år.

De har to valg. Den første er å kjøpe et 2-årig obligasjon med årlig rente \(i_2\). Avkastningen etter to år blir dermed:

$$(1+i_2)(1+i_2) = (1+i_2)^2$$ Alternativt kan vi gå til pengemarkedet, som vi husker er verdipapirer med under to-års løpetid, og få et rente \(i_1\). Etter et år, kan man re-investere pengene i pengemarkedet i et år til med en forventet rente av \(i_1^{år2}\). Dermed blir forventet avkastning: $$ (1+i_1)(1+i_1^{å𝑟2})$$

For å være konkret, la oss si at årlige renten på pengemarkedet er 4% og at forventet renten neste år er 3%

Da kan vi regne ut en forventet avkastning på 7,12%

Vi kan også regne ut en gjennomsnittelig rente per år, circa 3,5%

Dermed, foretaket kan få en forventet gjennomsnittlig rente på pengemarked gjennom to år på 3,5 %

En eksempel: Pengemarkedet

$$i_1 = 0,04$$ $$i_1^{år2} = 0,03$$

Forventet avkastning er \((1+0,04)(1+,003)=1,0712 (7,12%)\)

Og gjennomsnittlig rente per år er:

$$(1+i_2^e)^2 = (1+i_1)(1+i_2^{år2})$$ $$i^e_2 = \sqrt{(1+i_1)(1+i_1^{år2})}-1$$ $$i_2^e = \sqrt{(1,04)(1,03)}-1 \approx 0,035$$

Rentesammenhenger over tid

For å være konkurransedyktig, må renten på obligasjonen være i nærheten av forventet gjennomsnittlig rente i pengemarkedet:

$$i_2 \approx i_2^e$$

Hvis det var en god del lavere, så ville ingen investert i obligasjonen og kun brukt pengemarkedet.

På denne måten, er langsiktig renter knyttet til kortsiktig renter, og særlig forventninger til framtidige kortsiktige renter.

Det vi ser på markedet er uansett at obligasjonsrenten er systematisk litt høyere enn pengemarkedsrentene.

Dette har med risiki å gjøre.

Obligasjonsrenten kan svinge mer opp og ned, siden forventninger om framtidige renter kan endre seg - noe vi kaller renterisiko Obligasjoner er også mindre likvide. Det kan henne at du plutselig trenger pengene etter et år. Da er det en fordel å ha bare bunnet pengene et år på pengemarkedet istedenfor 2 år i en obligajson. Dette kaller vi likviditetspremie

Eksempel:

Et foretak har behov for å plassere en million kroner til forrentning i to år. Bedriften har to valg:

• 2-årig obligasjon med årlig rente \(i_2\)

Eller

• 1-årig pengemarkedspapir med årlig rente \(i_1=3%\)
Deretter en til 1-årlig obligasjon med forventet årlig rente, \(i_1^{år2,e}=5%\)

Hvilken rente forventer man å få for den 2-årige obligasonen, \(i_2\)? Hvorfor?

Eksempel:

En bedrift har behov for å plassere en million kroner til forrentning i 5 år. Bedriften kan velge mellom å investere i:

• 5-årig obligason med årlig rente, \(i_5=4%\)
• 1-årig verdipapir med årlig rente \(i_1=4%\) og hvor forventet inflasjon for 1-årig verdipapirer i følgende år er også 4%: \(i_1^{år2}=i_1^{år3}=i_1^{år4}=i_1^{år5}=4%\)

Sentralbanken varsler en svakere økonomi fremover og dette fører til at forventet framtidige 1-års renter faller til 3%. Hvordan, om i det hele tatt, påvirker dette renten knyttet til den 5-årige obligasjonen?

Nominelle Renter og realrenter

De rentene som vi har på lån og som Norges Bank setter er kalt nominelle renter. De representerer avkastning målt i (løpende) kroner eller andre penge-enheter.

Men vi er kanskje mer interessert i en rente som er målt i kjøpekraft. Dette kaller vi realrente.

Realrenter

Realrente er vanligvis ikke noe som vi ser på markedet, men heller noe som er beregnet En omtrentlig formula er å bare ta den nominelle renten, \(i\), menus inflasjonsraten, \(\pi\):

$$r \approx i-\pi$$

Siden inflasjon er noe som vi ikke vet om i forkant, så er det vanlig å skrive dette om som nominelle rente menus forventet inflasjon, \(\pi^e\)

$$r=i-\pi^e$$

For eksempel: Hvis KPI stiger med 2,5% i løpet av et år og nominelle renten er 4%, da er realrenten = 1.5%

Intuitionen bak realrenten er at hvis du gir ut et lån på, la oss si 100.000 kroner som du skal få tilbake om et år, da mister det lånet verdi målt i kjøpekraft hvis prisnivå har økt med 2.5 % i det året.

For deg som lånegiver, så vil du ha en rente som ihvertfall gjør opp for nedgangen i kjøpekraften.

Vi kan derfor se på nominelle renter som noe som består av to komponenter. En del som skal komponsere for at prisnivå går opp og kjøpekraften av pengene går ned, og en annen del– realrenten – som gir en real avkastning målt i kjøpekraft.

Hvis renter og inflasjon er forholdsvis små (si under 10 perosent), så er den omtrentlig formelen en grei tilnærming.

Her vises den eksakte formelen for å regne ut realrenten:

$$1+i = (1+r)(1+\pi)$$ $$1+r = \frac{1+i}{1+\pi}$$ $$r=\frac{1+i}{1+\pi}-1$$

Eksempel

a.) Den kortsiktige nominelle renten er 0,5%. Inflasjon er 2%. Hva er realrenten? (Du kan bruke den omtrentlige regnemetoden)

b.) Inflasjon øker til 3%. Anta at den nominelle renten forblir det samme. Hva realrenten endret seg?

c.) Inflasjon går ned til -1% (deflasjon). Hva er realrenten nå?

Hva bestemmer realrenten?

Så hva bestemmer hva realrenten er i vår økonomi.

Den etablerte teorien sier at man burde gå tilbake å se på produktfunksjonen og rollen av realkapital.

Ideen er at hvis man kan oppnå en bedre rente ved å investere i realkapital (kjøpe en fabrikk og leie den ut, for eksempel) så vil man heller gjøre det. Derfor, er realavkastningen på realkapital noe som burde påvirke markedsprisen på renter, når man har justert for risiko og løpetid.

Risiko

Så langt har vi hatt som antakelse at alt investorer er opptatt av er avkastning. Men sånt er det ikke, risiko har en stor rolle å spille.

Vi kan gå tilbake til vår opprinnelige arbitrage tanke-eksperiment: om å velge mellom å kjøpe en 1-årig eller 2-årig obligasjon.

Vi hadde implisit en antakelse at begge de to hadde samme risiko, men det er vel ikke sant. Det vil være mer risiko forbundet med den 2-årige obligasjonen (særlig hvis vi vill selge om et år) siden vi ikke vet hva prisen vil være om et år.

Da må vi endre arbitrageligningen til:

$$1+i_{it} + x = \frac{P^e_{1t+1}}{P_{2t}}$$

Der x representerer den ekstra avkastning som markedet krever for å ta ekstra risiko - det vi kaller risikopremiet. Dette sier at forventet avkastning på en 2-årig obligasjon må være likt avkastning på en et-årig obligasjon plus risikopremiet.

Vi kan skrive om:

$$P_{2t} = \frac{P_{1t+1}^e}{1+i_{1t}+x}$$

Ved å bytte inn nåverdi-definisjonen av \(P_{1t+1}^e\) så får vi:

$$P_{2t} = \frac{100}{(1+i_{1t})(1+i^e_{1t+1} + x)}$$

Fra priser til avkastninger

Vi kan deretter skrive vår arbitragebetingelse i form av avkastninger:

$$\frac{100}{(1+i_{2t})^2} = \frac{100}{(1+i_{1t})(1+i_{1t+1}^e+x)}$$

$$(1+i_{2t})^2 = (1+i_{1t})(1+i^e_{1t+1} + x)$$

$$i_{2t} \approx \frac{1}{2}(i_{it} + i^e_{1t+1}+x)$$

Renter, rentestruktur og pengemarkedet

Pengemarkedet

I samfunnsøkonomi så har vi tendens til å snakke om "renten" som at det var et tall. Virkeligheten er noe annet. Det finnes mange renter i økonomien som varierer basert både på løpetid, likviditet (hvor mye handel det er i et marked), og risiko.

En viktig rente i økonomien er den renten som er etablert i det som heter pengemarkedet. Pengemarkedet er en referanse til markedet der bankene låner penger til hverandre for å dekke opp de daglige ubalansene de får mellom innskuddene og utlån.

I norge er renten som etablert på det markedet kalt NIBOR (Norwegian Interbank Offer Rate)

I det internasjonale markedet, så er den viktigiste pengemarkedsrenten LIBOR (London Interbank Offer Rate)

Pengemarkedene spilte en stor rolle i finanskrisen siden en av resultatene og årsakene av finanskrisen var at bankene ikke stolte på hverandre, og det førte til store likviditetsproblemer i pengemarkedene.

Rentestruktur

Ofte vil vi organisere renter ved å se på løpetiden til den underliggende aktiva/lån.

For eksempel, så kan vi se på ulike renter på pengemarkedet ved å dele det opp i løpetider

Her ser vi en figur som viser den vanlige relasjonen mellom renter på pengemarked, organisert etter løpetid. Generelt forventer vi å se at rentene øker med høyere løpetid, siden det er sett som mer risikabelt å låne penger ut i 6 uker enn overnatta.

På pengemarkedet så kan man låne penger i noen standard perioder:

• O/N: Overnatta
• Tom/Next: fra i morgen til dagen etter
• 1 uke
• 2 uke
• 1 måned
• 2 måned
• 3 måned
• 6 måned
• 9 måned
• 12 måned

Lengre enn 12 måneder, så må bankene få finansiering gjennom andre kanaler (obligasjonsmarkedet, for eksempel)

Avkastningskurven

Vi kan også vise en lignende forhold mellom renter på aktiva som har lengre løpetid - obligasjoner. Dette kaller vi avkastningskurven ("The Yield Curve") og er ofte sett som en viktig tidlig indikatør for nedkonjunktur og resesjon.

Sentralbankens rolle

Vi leser ofte at sentralbanken senker eller setter opp renten. men hva betyr det egentlig? De har selvsagt ikke direkt kontroll over alle rentene i økonomien.

Isteden, så har sentralbanker (på litt ulike måter) ofte en direkt kontroll over kortsiktigerenter - og her snakker vi om de korteste rentene (overnatta-renten i Norge for eksempel).

Men husk, vi argumenterte at en langsiktig rente besto av diskontuerte forventningene til framtidig kortsiktige renter. Så sentralbanken kan også påvirke mer langsiktige renter ved å styre forventninger! (Sentralbanken kan også styre langsiktige renter på en mer direkte måte ved å kjøpe obligasjoner - dette er noe som heter "quantitative easing")