Sysselsetting, arbeidsledighet og lønn

MM K2.5

Sysselsetting og arbeidsledighet er noen andre viktige indikatøre på hvordan det går med vår økonomi og med arbeidsmarkedet.

Det er hovedsakelig to ulike mål på et lands bruk av arbeidskraft

• Utførte timeverk / antall normalårsverk: Utførte timeverk i et år
• Sysselsetting: Sum av alle sysselsatte enten de har hel stilling eller jobber deltid. To i 50% stilling blir til 1 100% stilling for eksempel.
• Sysselsetting har vokst mer enn antall timeverk siden andre verdenskrig - dette på grunn av de har gradvis fått kortere arbeidsdag og mer ferie.

Arbeidsproduktivitet

En av de viktigste begrepene i makroøkonomi er arbeidsproduktivitet. - Det vil si, hvor mye hver en av oss klarer å produserer.

For å få langsiktig økonomisk vekst, så må vi klare å produsere mer per pers.

Det er lett å regne ut arbeidsprduktivitet, vi deler bare total produksjon, stor Y, med antall timeverk, dermed får vi produksjon per timeverk.

Vi kan definere arbeidsproduktivitet som

$$y=\frac{Y}{timeverk}$$

der

• y: arbeidsproduktivitet
• Y: Total produksjon (BNP)

Nominell og real lønn

Som BNP, så er lønn målt i dagens kroner, eller i løpende priser, det vi kaller nominell lønn Men det vi er interessert i er hvor mye du kan kjøpe med lønnen din, det vil si kjøpekraft. Real lønn er målt med kjøpekraft. Vi kan estimere real lønn ved å dele nominell lønn med KPI.

• Nominell lønn: Måles i løpende priser/kroner
• Real lønn: Måles med kjøpekraft

$$w=\frac{W}{KPI}$$

• w=real lønn
• W=nominell lønn

Regneeksempel

Fra et år til det neste har KPI vokst med 2,2%

I tillegg har:

• Nominelt lønnsnivå økt med 3,6%
• BNP volum har vokst med 2,4%
• Antall uførte timeverk har økt med 1,3%

a.) Har reallønn vokst? Hvor mye?

Arbeidsledighet

Arbeidsledighet er en av de viktigste tallene i makroøkonomi. Både sentralbanken og politikere ønsker å ha så mange i jobb som mulig.

Vi definerer arbeidsledighet som forskjellen mellom arbeidsstyrken, det vil si de som er sett som arbeidsdyktig mellom 15 og 74, og sysselsatte delt med arbeidsstyrken.

Det er derfor to måter å få lavere arbeidsledighetstall. En er å få flere inn i arbeid.

Den andre er å få færre i arbeidsstyrken, for eksempel via at folk gir opp på å finne seg jobb.

Arbeidsledighetstall kan derfor være litt misvisende. I dårlige tider, er det mange som gir opp på å lete etter jobb og dropper ut av arbeidsstyrken. Det har effekten av å senke arbeidsledighet, men det er selvsagt ikke en positiv utvikling.

Oppsummering:

Vi kan definere arbeidsledighet som:

$$u=\frac{N-EMP}{N}*100$$

• u: arbeidsledighet
• N: arbeidsstyrken (arbeidsdyktig befolkning, 15-74)
• EMP: Sysselsatte

I Norge måler vi arbeidsledige på to måter.

AKU: Undersøkelse fra SSB der de intervjuer et utvalg av 24.000 mennesker og spør om deres tilknytting til arbeidsmarkedet. Her blir arbeidsstyrken definert som summen av de som jobber plus de som ønsker seg jobb og aktivt søker jobb.

Vi har også tall som kommer direkt fra NAV og som er en direkt telling av de som er registrert som arbeidsledige.

Disse to størrelsene beveger seg ofte sammen, men definisjonene er noe ulikt og tallene kan sprike. For eksempel, etter at oljeprisen sank i 2012, var det mange som jobbet i oljen som ble permittert eller mistet jobben. Mange av disse valgte å ikke registrere seg i NAV for ulike grunner. Men de ble uansett telt som arbeidsledig i AKU undersøkelsen.

I Norge har vi to mål på arbeidsledighet:

• AKU: Undersøkelse fra SSB der de intervjuer et utvalg av befolkningen
• NAV: Telling av de som er registrert

Regneeksempel

Ved utgangen av 2020 viser data fra et land at:

• Arbeidsdyktige befolkningen er 25 (millioner)
• Arbeidsstyrken er 18
• Sysselsetting er 15
• Arbeidsledige er 3

Hva er sysselsettingsraten og arbeidsledighetsraten?

Nasjoners inntekt

MM K2.6

I en lukket økonomi, uten eksport, import og en internasjonal-sektor, så er produksjon det samme som inntekt. Noe er produsert og solgt og det generer inntekt.

Men nasjonal inntekt kan vike fra BNP når vi også får inntektskilder fra utlandet.

Sparing i makro-økonomi har også en litt annen betydning enn det vi er vant til: det er tett knyttet til real-investering og flyten av inntekter fra utlandet.

Bruttonasjonalinntekt (BNI) og disponibel inntekt

Vi definerer Brutto Nasjonalinntekt eller –BNI – som summen av BNP og utenlandsk formuesinntekt og lønn.

Så hvis jeg eier aksjer i USA og får utbytte, teller det positivt som norsk BNI, men ikke BNP.

Hvis jeg har en bistilling i sverige og får lønn der fra, så teller det positivt for norsk BNI, men ikke BNP

En utenlandsk konsulent som får oppdrag i norge vil føre til positiv BNP, men vil ikke telle i norsk BNI.

Et annet mål for nasjonal-inntekt som ser på hvor mye inntekt man egentlig har til disposisjon heter Disponibel Inntekt: - Her tar vi Nettonasjonalprodukt, som er BNP menus kapitalslit, og plusser på Utenlandsk formueinntekt, utenlandsk lønn og løpende (netto) overføringer.

Løpende overføringer inkluderer for eksempel bistand vi sender til andre land, eller det vi betaler til EU. Disse teller negativt i disponibel Inntekt, men blir ikke telt i BNI.

Noen ganger blir Disponibel Inntekt også definert som inntekt i privat sektor, dermed trekkes det fra netto-skatt (det vil si, skatt menus utgifter (offenltig sparing) og andre inntektskilder som går direkt til stat og kommune.

Oppsummering:

Disponibel Inntekt (R) = NNP + F

NNP: Nettonasjonal Produkt: BNP – kapitalslit

F: Utenlandsk formue-inntekt + lønn + løpende (netto) overføringer

Nasjoners sparing

Vi definerer nasjonal sparing som delen av disponibel inntekt som ikke brukes til konsum. Derfor kan vi regne sparing som disponibel inntekt (R), menus privat konsum (C) og offentlig konsum (G)

Vi kan også definerer privat sparing, der vi i tillegg trekker fra netto-skatt (T) og og andre offentlig inntektskilder (RO).

Legg merke til at G ikke lenger er i ligningen. Det er fordi G går inn i netto-skatt: det vil si Skatt menus G.

Sparing: delen av disponibel inntekt som ikke brukes til konsum

S = R – C – G

• R: Disponibel Inntekt
• C: Privat konsum
• G: Offentlig konsum

Privat sparing, PS = R – RO – T – C

• T: Skatt
• RO: Offentlig forvaltnings netto-inntekter.

Driftsbalansen overfor utlandet (Current Account)

Vi er ofte opptatt av hvordan inntekt flyter inn eller ut av landet, dette måler vi med det som heter Driftsbalansen over utlandet, eller «Current Account» på engelsk.

Dette er summen av nettoeksport: eksport menus import, plus netto innteksoverføringer fra utlandet: utenlandsk lønn, renter, utbytte, osv.

En positiv driftsbalanse eller overskudd, betyr at vi sender inntekt til utlandet og øker vår finansielle formue i utlandet (kapital eksport).

En negativ driftsbalanse eller underskudd, betyr at vi øker vår finansielle formue i innlandet, eller får en netto kapital import. Hverken den ene eller den andre er nødvendigvis «riktig» eller bedre.

På 1970-tallet hadde vi underskudd fordi utenlandske olljeselskaper investerte i Norge og bygget opp oljeindustrien, det vil si kapital-import

Nå har vi en overskudd delvis fordi vi bruker inntektene fra oljen til å kjøpe utenlandske obligasjoner, aksjer og eiendeom via oljefondet (pensjonsfondet i utlandet)

Oppsummering:

CA = NX + F

• CA : Driftsbalansen overfor utlandet (Current Account) NX: Netto-export
• F: Utenlandsk formue-inntekt, lønn og løpende overføringer Netto-innteksoverføringer fra utlandet
• Driftsbalansen forteller oss om kroneverdien av det overskuddet av utenlandske valuta som landet motar i løpet av regnskapsåret.

(+) CA (overskudd): Økt finansielle formue i utlandet (kapital eksport)

(-) CA (underskudd): Netto kapital import

Sparing = real investering + kapitaleksport

I makro så henger sparing tett sammen med investering og kapital-eksport.

For å se dette, kan vi begynne med vår definisjon av sparing: Disponibel inntekt menus privat konsum og offentlig konsum, R- C – G

S = R-C-G

Vi vet at disponibel inntekt (R) er definert som netto nasjonalprodukt (NNP) plus inntekter fra utlandet (F), så vi kan sette dette inn i formulaen for sparing

R= NNP + F

S = NNP + F – C – G

Videre vet vi at definisjon av netto nasjonalprodukt er C + G + NI + NX (NI er netto real-investeringer, det vil si real investeringer menus kapitalslit og NX er netto-eksport). Vi kan dermed sette inn denne definisjonen i vår ligning for sparing.

NNP = C + G + NI + NX

S = (C + G + NI + NX) + F – C – G

Nå ser vi at vi har både positiv og negativ verdier for privat og offentlig konsum, så de forsvinner.

S = NI + NX + F

Det vi har igjen er netto real-investering (NI), netto export (NX) og inntektskilder fra utlandet (f). Eller, Netto investering plus driftsbalansen.

S=CA + NI

Intuisjonen er at sparing er alt produksjonen som er igjen etter konsum, og det bruker vi til å ha mer produksjon og mer konsum senere, det vil si investering.

Oppsummering:

Samlet Sparing, S = nettoinvestering i realkapital + overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet

S = R-C-G

Disponibel Inntekt R= NNP + F

• S = NNP + F – C – G
• NNP = C + G + NI + NX
• S = (C + G + NI + NX) + F – C – G
• S = NI + NX + F
• S = NI + NX + F => NI + CA

Regneeksempel 2.7

For 2017, hadde norge følgende størrelser i nasonalregnskapet:

• Nettoeksport (NX): 79,9 mrd kroner
• Kapitalslit: 580,9 mrd kroner
• Bruttoinvestering: 949,1 mrd kroner
• Samlet sparing: 550,2 mrd kroner

a.) Hva var driftsbalansen (CA)?

b.) Hva er F (Inntekt fra utlandet - lønn, formuesinntekt, løpende overføringer)?

Regneeksempel 2.8

Vi har følgende data fra nasjonalregnskapet:

• BNP=8.000
• X (eksport)=4.000
• Q (import) = 4.400
• F (inntekt fra utlandet) = -250
• D (kapitalslit) = 1.200
• C+G = 5.000

a.) Hva er overskuddet på driftsbalansen?

b.) Hva er landets sparing?

Disponibel realinntekt

Disponibel inntekt forteller oss hvor mye inntekt vi har, målt i kroner eller løpende priser. Men det vi kanskje er mer interessert i er vår nasjonal inntekt målt i kjøpekraft.

Dette er noe som vi kaller Disponibel real-inntekt.

Vi kan regne dette ut som disponibel inntekt delt med en prisindeks for privat og offentlig konsum.

defineres som:

$$\frac{R}{prisindeks(KPI)}$$

• R: (Nom.) disponibel inntekt