Penger og kreditt II: Valutakurs, kjøpekraft og inflasjon

Valutakurser

MM K7.5

De fleste av oss har noe personlig erfaring med hvor viktig valutakurser er. Vi merker at å reise på ferie eller å kjøpe en iPhone kan bli betydeligere billigere eller dyrere avhengig om norske kronen styrker seg eller svekker seg.

Dette gjelder også utenlanske foretak som skal kjøpe norske varer og tjenester. Valutakurser kan fort endre hvor konkurransedyktig norsk produksjon er.

I norge har vi det som heter flytende valutakurs. Dette betyr at valutakurset endrer seg kontinuerlig mot andre valuta basert på markedskrefter.

Det vil si, tilbud og etterspørsel av kroner bestemmer valutakurset mot andre valuta.

Det er imidlertid ikke hovedsakelig reel handel– eksport og import – som bestemmer valutakurset. Det er heller kjøp og salg av finansielkapital over grenser som dominerer valutahandel og som bestemmer valutakurset, ihvertfal på kort sikt.

Det er 300x mer valutahandel enn reel handel (eksport og import).

Noen definisjoner som er nyttig å skjønne:

• Appresiering av kronen: nedgang i kronen mot dollaren (USD) (Billigere å kjøpe ting i utlandet, dyrere å kjøpe norske varer og tjenester.)
• Depresiering av kronen: oppgang i kronen mot USD (Dyrere å kjøpe ting ting i utlandet.)
• Depresiering betyr at den norske kronen blir mindre verdt relativ til andre valuta, men det gjør også norsk produksjon mer konkurransedyktig.

Konkurranse- og beskyttet-sektor

Vi kan ofte dele våre industrier inn til to sektorer som er mer eller mindre påvirket av valutakurset.

• Konkurranseutsatt sektor – Eksporterer deler av sin produksjon og konkurrerer med produksjon i utlandet
• Her kan vi tenke ting som fiskeindustrien og aluminiumsproduksjon

Beskyttet sektor – Har lite eller ingen konkurranse fra utlandet på grunn av transportkostnader

• Dette inkluderer mange tjenester som hårklipp eller kafe, siden det blir dyrt å fly til et annet land bare for å klippe håret eller få en god espresso.

Avhengighet mellom valutakurser

Det finnes 249 ulike valuta rundt om kring i verden. Det betyr at det er mer enn 100.000 ulike valuta kombinasjoner.

Det ville ført til en veldig uoversiktelig marked med lite likviditet i noen kombinasjoner hvis det var seperat marked for hver kombinasjon.

Heldigvis er virkeligheten litt enklere. De fleste handlene er via dollar. Så hvis man vil bytte NOK for Japanske Yen, så selger man NOK og kjøper USD, og deretter selger USD og kjøper Yen.

Eksempel

Krone-Dollar kursen er 8kr/dollar (NOK/USD)

Japanske Yen-Dollar kursen er 110 Yen/dollar (YEN/USD)

Hva er NOK/YEN kursen?

Effektive valutakurs: hvor sterk eller svak er den norske kronene?

Ofte vil vi se på verdien av kronen sammenlignet en stor utenlandsk valuta som dollaren eller euro.

Men norge handler med mange land, ikke bare USA, så vi burde sammenligne med mer enn bare en valuta.

Derfor skapes det valutakursindekser som gir verdien av den norske kronen i forhold til et veid gjennomsnitt av valutakurser til norges handelspartnere.

To slike indekser er

• KKI: Konkurranse indeksen
• Vektene basert på import og eksport til Norges 25 viktigiste handelspartnere.
• I44: Importveid kursindeks
• Vektene er bestemt basert på gjennomsnittet av importandeler fra 44 importland til Norge

Realvalutakurs

MM K7.5.4

Vi så tidligere at en nominell rente er en rente målt i kroner, mens en realrente er en rente målt i kjøpekraft. Samme ide gjelder for valutakurser

Nominelle valutakurser er det vi ser på markedet, det forteller, for eksempel, hvor mange dollar jeg kan kjøpe med mine 1000 kroner.

Men hva om jeg vil sammenligne kjøpekraften av mine 1000 kroner i norge sammenlignet med i USA eller et annet land? Dette sier også noe om de reele konkuranseevnen av den norske og amerikanske økonomien. For dette, kan vi beregne realvalutakurs.

Ligningen for realvalutakurs er enkel. Vi tar den nominelle valutakursen ganger med prisnivået i utlandet og deler med prisnivået innenlandsk:

$$\epsilon = E \times \frac{P^*}{P}$$

• \(\epsilon\): Realvalutakursen
• \(E\): Nominelle valutakursen (markedskursen)
• \(P^*\): Prisnivået i utlandet
• \(P\): Prisnivået innenlandsk

Litt intuisjon...

For å få litt intuisjon, la oss si at

Du har 1000 kroner og du vil sammenligne hvor mye du får kjøpt for 1000 kroner i norge og for i USA.

La oss si at prisnivået av en kurv av varer i USA koster 100 dollar.

Samme kurv av varer i Norge koster 125 dollar med dagens valutakurs.

Markeds valutakurs (nominelle) er 8 NOK/USD (1 dollar er verdt 8 kroner)

Da kan vi regne ut

$$\epsilon = E \times \frac{P^*}{P} = 8*\frac{100}{125}=6,4$$

Hva forteller det oss?

Det sier at det vi kunne kjøpt i USA for 1000 kroner: $$\frac{1000NOK}{8NOK/USD} = 125USD$$

ville blitt verdt 156 dollar ( eller 156*8 = 1248 Kroner) i Norge.

Men er ikke dette rart?

Det betyr at jeg kan ta mine penger i Norge, overføre de til USA, kjøpe ting der, ta de tilbake til Norge og selge de for mer penger og tjene penger på det *gratis* - det vil si uten at jeg egentlig har gjort noe selv. Burde ikke markedskrefter komme inn her og gjøre sånn arbitrage umulig?

Ideen om at det nominelle valutakursen burde være det samme som realvalutakursen (og dermed at prisnivåene er det samme) heter kjøpekraftsparitet

Eksempel

Et utvalg (kurv) av varer koster 90 dollar i USA. Med dagens dollarkurs, koster samme utvalg av varer 100 dollar i Norge. Dagens dollarkurs er 8kr/dollar. Hva er realvalutakursen mellom Norge og USA?

Kjøpekraftsparitet

MM K7.6

Kjøpekraftsparitet er ideen at priser i ulike land burde være like. Argumentet er basert på arbitrage: hvis man har ulike prisnivåer på varer, så kunne jeg tjent penger ved å kjøpe det i et land og selge det i et annet land, fram til prisnivåene blir like.

Absolutt kjøpekraftsparitet

Vi har to former av kjøpekraftsparitet. Den første og strengeste heter absolutt kjøpekraftsparitet eller "Loven om en pris"

Vi definerer Absolutt kjøpekraftsparitet som: På lang sikt vil priser og valutakurser tilpasse seg slik at samme vare får samme pris både i hjemlandet og i utlandet når vi måler i felles valuta.

Fra vår definisjon av realvalutakurs i forrige avsnitt, kan vi se at siden prisnivåene skal være like, \(P=P^*\), så er realvalutakursen også likt den nominelle valutakursen.

I praksis ser vi at absolutt kjøpekraftsparitet ikke holder. Det vil si at vi ser konsekvente og langvarige forskjeller i prisnivå mellom land.

Det betyr at det har i mange år vært sant at du kan reise til spania og få mer for pengene der enn her i Norge.

Hvorfor er det sånt?

Hvorfor fungerer ikke arbitrage her?

Svaret har med beskyttet sektor å gjøre. Det er mange varer og særlig tjenester som ikke er lett å eksportere eller importere til andre land.

Vi ser også at land med lavere BNP per innbygger har lavere lønnskostnader og kan dermed produserer arbeids-intensive tjenester billigere.

Dette heter Balass-Samuelson-effekten: Land med lavere BNP har lavere priser i beskyttet sektor (tjenester)

Intuisjonen er at jeg kan reise til spania og spise billig på restaurant siden lønnskostnadene til servitøren, kjøkken-ansatte og bøndene er lavere.

Det er ikke lett for meg å importere dette til norge.

På den andre siden, elektronikk er vanligvis nesten like billig i Norge som i andre land siden dette er noe som er lett å transportere.

Relativ kjøpekraftsparitet

Absolutt kjøpekrafsparitet holder vanligvis ikke, men det argumenteres for at en svakere form burde holde: relativ kjøpekraftsparitet.

Dette sier at forholdet mellom prisnivåene, \(\frac{P^*}{P}\) (Dette er , er ikke nødvendigvis lik 1 (dette er det samme som å si at \(P^*=P\). prisnivåer kan være systematisk forskjellige mellom land.

Men, forskjellene er konstante over tid. Det vil si at realvalutakurser burde være kontstante over tid.

Hvis vi igjen ser på vår ligning for realvalutakurs, og isteden skriver det om så at den nominelle valutakursen, stor-E er på venstre siden:

$$\epsilon = E \times \frac{P^*}{P}$$ $$E=\epsilon \times \frac{P}{P^*}$$

Hvis vi deretter skriver denne ligningen i vekst-form, der \(g_E\) er vekstraten til nominelle valutakursen og \(g_{\epsilon}\) er vekstraten til realvalutakursen og \(\pi\) er inflasjon – dvs vekstraten i prisnivåene:

$$g_E = g_{\epsilon} + (\pi - \pi^*)$$

hvor

• \(\pi\): Innenlandsk inflasjon
• \(\pi^*\): Utenlandsk inflasjon

Hvis relativ kjøpekraftsparitet holder og vekstraten til realvalutakursen er konstant, det vil si 0, så kan vi forklare endringer i nominelle valutakurs med ulike inflasjon i ulike land, eller bedre sagt, forventet ulike inflasjon i ulike land:

$$g_E = (\pi - \pi^*)$$

Udekket renteparitet

MM K7.6.6

I en tidligere avsnitt, sa vi at valutakurs er bestemt av markedskrefter: kjøp og salg av valuta.

Det aller meste av dette kjøp og salg har med finansielle transaksjoner å gjøre: kjøp og salg av verdipapir på tvers av landsgrenser.

Når man skal kjøpe amerikanske verdipapirer så må man ha amerikanske dollar, og dermed må man bytte dollar for kroner og dermed øke etterspørselen etter dollar.

Hvis hele verden ønsker seg mer amerikanske obligasjoner, så må hele verden kjøpe amerikanske dollar og selge sine egne valuta, og det presser opp prisen på dollar.

Det betyr at hvis det plutselig blir mer attraktivt å investere i amerikanske verdipapirer (høyere rente), så burde det ha en effekt på valutakursene også. Dette konseptet kaller vi for udekket renteparitet.

Vi kan skrive udekket renteparitet som:

$$(1+i_t) = (\frac{(1+i_t^*)*E^e_{t+1}}{E_t})$$

• \(i\): Innenlandsk rente på en et-årig verdipapir i periode t
• \(i^*\): Utenlandsk (la oss si dollar) rente på en et-årig verdipapir
• \(E_t\): Dagens (periode t) valutakurs
• \(E^e_t\): Forventet valutakurs neste år (t+1).

For å forstå udekket renteparitet, så kan det hjelpe å tenke på det som en arbitrage argument mellom to valg: du kan enten investere dine penger her hjemme og få avkastning \(i_t\) eller så kan du investere dine penger i et annet land (la oss si USA), dermed må du først bytte over til dollar \(\frac{1}{E_t}\), deretter investere og få avkastning \(i_t^*\), og da må du bytte tilbake til kroner om et år,\(E^e_{t+1}\) , med den forventet framtidige valutakurset.

Vi kan deretter skape et arbitrage argument som sier at disse to rentene burde være likt og da blir det nemlig:

$$(1+i_t) = (\frac{1}{E_t}*(1+i_t^*)*E^e_{t+1})$$

Hvis vi definerer forventet veksten i valutakursen som:

$$1+g_E^e = \frac{E^e_{t+1}}{E_t}$$

Så kan vi skrive udekket renteparitet som:

$$(1+i) = (1+i^*)(1+g_E^e))$$

Tall eksempel

For litt intuisjon, si at jeg vurdere å investere mine penger og jeg vurderer om jeg skal kjøpe en et-årig sertifikat i norge eller en et-årig sertifikat i utlandet.

• Dagens valutakurs mot dollar: 8,0 NOK/USD (1 dollar kjøper 8 kroner) Ekspertene mener at kronen vil depresieres til 8,2 NOK/USD om et år (1 dollar kjøper 8,2 kroner)
• Renten på en risikofritt sertifikat i Norge er 5%

Hvor mye må renten på en risikofri sertifikat i USA være for at du heller setter pengene der?

Vi begynner med dekket renteparitet og plugger inn tallene:

$$(1+i_t) = (\frac{1}{E_t}*(1+i_t^*)*E^e_{t+1})$$ $$1,05 = (1+i^*) \times \frac{8,2}{8}$$ $$i^* = 0,0244$$

Ideen er at vi ville akseptere en lavere rente i utlandet på grunn av at vi forventer kronen til å depresieres,det vil si at vi forventer at den blir verdt mindre i framtiden.

Så vi selger vår valuta nå, investerer i amerikanske obligasjoner og om et år kjøper tilbake norske kroner når de er billigere.

(for hver dollar kan vi kjøpe 8,2 isteden for de 8 kronene vi brukte til å kjøpe dollar.)

Arbitrage argumentet

Hva om udekket renteparitet ikke holdt?

La oss si at alle forventet den norske kronen til å depresieres mot dollaren.

Men rentene var like i både USA og Norge. Dermed blir den venstre siden av ligningen større enn høyre siden.

$$(1+i_t) < (\frac{1}{E_t}*(1+i_t^*)*E^e_{t+1})$$

Da ville mange innse at de kunne tjene mye penger ved å selge sine sertifikater i Norge (som fører til at prisen faller på norske sertifikater og renten øker i Norge)

• Kjøpe dollar som fører til at dollarkurset appresieres (E-0 øker),
• og deretter kjøpe amerikanske sertifikater, som fører til prisen på amerikanske sertifikater øker og renten går ned.

Denne prosessen fortsetter fram til udekket renteparitet holder igjen.

Eksempel

Anta at renten på en et-årig verdipapir i Norge er 4%. Renten på tilsvarende verdipapir i USA er 6%. Valutakursen er 8 NOK/USD. Hva forventer markedet valutakursen blir om et år?

Inflasjons kostnader og fordeler

MM K7.7

De fleste sentralbanker og regjeringer i utviklet land ønsker en lav og stabil inflasjonsnivå. Hvorfor er dette så viktig?

Høy og ustabil inflasjon kan ha store kostnader. Det påvirker våre avgjørelser om hvordan og hvor mye vi sparer, investerer og kjøper. En stabil inflasjon gir mindre usikkerhet om framtiden og bedre vilkår for å gjøre langsiktig investeringer.

Høy og ustabil inflasjon er nesten alltid sett som noe å unngå. Men litt inflasjon kan faktisk være noe som er gunstig og som gjør en økonomi mer stabil.

Hvorfor skjer inflasjon

Til syvende og sist skjer inflasjon på grunn av segniorage: det er når sentralbanken øker bankenes reserver ved å gi kreditt til staten. Du kan tenke på det som at sentralbanken trykker penger som staten bruker til å betale regningene.

Staten tjener på dette, men det er ikke gratis.

Siden man øker omløpet av penger uten å øke produktiviteten, så forårsaker dette inflasjon.

Og inflasjon er en subtil form av skatt. For eksempel, hvis du har en sum som står på brukskonto og som ikke får rente og det er 5 percent inflasjon, så blir de pengene 5% mindre verdt hvert år.

Staten har skattet vekk dine penger via inflasjon.

I værste fall, når staten er så svak at segniorage er nesten eneste måte de kan betale sine regninger på, så kan lanetd oppleve hyperinflasjon.

Dette defineres som inflasjon som er høyere en 20% per måned.

Heldigvis har det vært få eksempler av dette i historien, og er nesten alltid forårsaket av korrupt og ekstremt inkompetente regjeringer.

På motsatt side har man deflasjon. Dette er når prisnivået faller. Dette er ofte sett som enda værre enn litt inflasjon. Tenk på va det gjør med investerings- og forbrukssvillighet.

Hvis du tror at alt blir billigere neste år, da har man ikke sterk incentiv til å investere nå eller kjøpe nå.

Det som sentralbanker ofte har som mål er et stabilt og forholdsvis lite inflasjonsnivå.

Svingende inflasjonsrater har store ulemper

• investeringer er basert på forventninger om framtiden, og store svingninger i inflasjon gjør investeringer mer usikker.
• Høy inflasjon undergraver også finanssystemet. Insentivet til å spare, for eksempel, kan svikte hvis man tror at sparepengenes kjøpekraft blir spist opp av inflasjon.

Hvorfor ikke 0-inflasjon?

Man kan kanskje spørre hvorfor de fleste sentralbanker har mål om lav inflasjon, for eksempel Norges Bank har mål om 2 prosent inflasjon. Hvorfor ikke 0?

Det er flere grunner for å ønske seg litt inflasjon, målt som endring i KPI.

Det første er at KPI har en tendens til å overdrive økning i levekostnaden. Grunnen er, som diskutert tidligere, at kurven av varer som KPI følger er konstant. I virkelighet endrer vi våre kjøpevaner basert på endringer i pris. Når prisen på epler går opp, så kjøper vi flere appelsiner.

En annen grunn for å ha litt inflasjon som har blitt mer relevant i det siste har vært at det gir muligheten til å ha en negativ realrente.

Husk at realrente er definert som den nominelle renten menus inflasjon.

Den Nominelle renten kan vanligvis ikke bli negativt siden da ville alle bare holde penger, som gir 0 nominelle renter.

Men med inflasjon så kan man ha positiv nominelle renter samtidig som det fører til en negativ realrente.

Dette gir litt mer fleksibilitet til sentralbanken når det utfører pengepolitikk.

Den siste grunnen for å ønske seg litt inflasjon er at det blir letter å gjennomføre reallønnsnedgang.

Noen ganger har lønnsnivå i et land blitt for høy. For eksempel i hellas i etterkant av finanskrisen. Eksportene blir ikke lenger konkurransedyktig.

Samtidig er det ofte veldig upopulært å få en kutt i lønnet sitt. Lønnsnivået er det makroøkonomer kaller for «sticky», at den ikke beveger seg nedover veldig lett.

Med litt inflasjon så kan den nominelle lønnen være konstant samtidig som reallønnen går ned hvis det er behov for dette.

Nominell forankring

I pengepolitikk (sentralbankens politikk) så snakker man ofte om nominell forankring. Dette er ideen at det er store fordeler å ha en fast, observerbar mål når man driver pengepolitikk. For eksempel, i Norge har vi en 2% inflasjonsmål for vår pengepolitikk. Mange andre sentralbanker, inkludert ECB og Federal reserve, har også inflasjonsmål. Men det finnes andre alternativer. For eksempel, et prisnivåmål, hvor man prøver å oppnå et bestemt prisnivå, eller en bestemt valutakursmål. Det siste er kanskje mest relevant for et lite, åpen land som norge som handler mye med utlandet. Vi kommer til å ha mer å si om Nominell forankring senere.