Etterspørsel, tilbud og betalingsvilje
I denne forelesningen skal vi gjennomgå noen nøkkelkonsepter som mange har sett før: tilbud- og etterspørselskurver, markedslikevekt, normal- og mindreverdig goder, og krysspriseffekter. Vi tar opp og fordyper oss i disse konseptene igjen i senere forelesninger.
Etterspørselskurven
Etterspørselskurver tegner vi nesten alltid med en negativ helning. Intuisjonen er enkel: Når prisen øker, så ønsker vi mindre av en gode.
Vi kan skrive en generelle formula for en linær etterspørselskurve som
$$P=c-dX^D$$
Etterpsørselskurven som er vist her har formula
$$P=300-0,5*X^D$$
Helningen av linjen bestemmes av \(d=0,5\)
Det sier at hvis prisen går opp med 10 så vil etterspørsel gå ned med 20 (\(\frac{10}{20}=0,5\))
Vi kan tolke 300 som prisen der det er akkurat 0 i etterspørsel. Hvis vi har en pris på 300 eller over, så har ingen lyst på produktet.
Du kan sette inn dine egne verdier av c og -d:
Tilbudskurven
Vi tegner ofte tilbudskurven med en positiv helning. Vi tenker at når prisen øker, så er bedrifter villig til å produere flere goder.
Vi kan skrive en generelle formula for en linær tilbudsskurve som
$$P=a+bX^S$$
Tilbudskurven som er vist her har formula
$$P=40+0,5*X^S$$
Helningen av linjen bestemmes av paramateren b (\(b=0,5\))
Det sier at hvis prisen går opp med 10 så vil tilbudet gå opp med 20 (10/20=0,5)
Vi kan tolke 40 som prisen der det er akkurat 0 i tilbud. Hvis vi har en pris av 40 eller lavere, så har ingen lyst å produsere produktet.
Du kan sette inn dine egne verdier av a og b:
Markedslikevekt
Konseptet markedslikevekt betegner prisen som gjør at markedsetterspørsel er likt markedstilbud.
Matematisk kan vi finne vår markedslikevekt ved å sette ligningene for etterspørsel og tilbud lik hverandre.
$$P^D=c-dX^D$$ $$P^S=a+bX^S$$
Likevektsbetingelsene er at prisene (\(P^D, P^S\)) og mengdene (\(X^D, X^S\)) er like. Vi kvitter oss med D og S betegnelsene siden Xene og Pene skal nå tvinges til å være like.
$$c-dX = a+bX$$ $$X^{*} =\frac{c-a}{b+d}$$
Vi bruker * til å betegne at dette er likevektsverdien.
For å finne P i likevekt, så må vi bare plugge-inn \(X^{*}\) i enten etterspørsels- eller tilbudsligningen (hvorfor fungerer det med begge ligningene?)
Her med etterspørsel:
$$P^* = c-dX^{*}$$ $$P^* = c-d\frac{c-a}{b+d}$$ $$P^* = \frac{cb+da}{b+d}$$
Oppgave
Finn mengde og pris i likevekt når vi har følgende etterspørsels- og tilbudsligninger:
$$P^S=40+0,5*X^S$$ $$P^D=300-0,5*X^D$$
Skift i etterspørsels- og tilbudskurvene
Skift i etterspørselskurven
Skift i Tilbudskursven
Quiz
Svar Sant eller Usant om følgende påstander
Individets etterspørsel
Marginal betalingsvilje
Når vi ser på individets etterspørselskurv, så kan vi tolke kurven som marginalbetalingsvilje
Marginalbetalingsvilje betyr hvor mye (i teorien) du er villig til å betale for å få en til av noe (for å være konkret, la oss si at det er epler).
Etterspørselskurven (eller marginalbetalingsviljekurven) har fortsatt en negativ helning, fordi vi tenker at du verdsetter den første eplen ganske høyt. Men etter du har allerede spist noen epler, så vil du verdsette de følgende eplene mindre. Etter du har spist 100 epler i løpe av en uke, så er du sikkert villig til å betale veldig lite for et ekstra (hvis ikke du er veldig glad i epler!)
Når vi ser på individnivå, så modellerer vi oftest tilbudskurven som en vannrettlinje - dette er prisen på epler som du får på butikken. Du kunne kjøpt så mange epler som du ville på butikken til en fast pris, p.
Trykk på Øk mengden. Her ser vi en situasjon der man kjøper noen få epler. Hver av de eplene verdsetter du ganske høyt. Heldigvis for deg så er prisen på butikken lavere enn det du verdsetter de første eplene. Du har fått en type "overskudd"--det vi kaller en konsumenoverskuddet. Dette er ideen at du ville vært villig til å betale mer for et eple (eller annen vare) enn det du egentlig gjør.
Nå har vi kjøpt og spist noen epler, ønsker vi å kjøpe flere? Vi ser på vår etterspørselskurve (marginalbetalingsvilje), og ser at den ligger fortsatt høyere en prisen på butikken. Vi får fortsatt mer glede av å kjøpe og spise eplene enn det de koster. Vi fortsetter å trykker på Øk mengden.
Når stopper vi å kjøpe epler?
Det skjer vel når gleden av å spise et til epleer lavere enn det det koster å spise en til eple. Det skjer der prislinjen møter etterspørselskurven.
Den blå triangelen som blir formet med dette krysset er konsumentoverskuddet i likevekt.
Hvis vi trykker på Øk prisen eller Reduser prisen ser vi hvordan både mengden vi vil kjøpe og konsumentoverskuddet endrer seg når prisen endrer seg.
Inntekt og normal- og mindreverdig goder
Inntekt er selvsagt også en viktig faktor i våre individuelle etterspørsel, men inntekt kan påvirke hvor mye vi ønsker av ulike goder.
Når vi er ferdig med å være student og begynner å jobbe og tjene penger, så vil vi kanskje kjøpe mindre grandiosa men gå ut mer på restaurant. Inntekt kan derfor føre til mer og mindre konsum av ulike goder.
Vi kan definere en normal gode som en gode du kjøper mer av når du får mer inntekt, mens en mindreverdig gode er noe man kjøper mindre av når man får høyere inntekt.
Under, svar på om en gode mest sannsynlig ville være normal eller inferørt. Egentlig er det aldri noe helt riktig svar--dette er noe som er avhengig av individet (noen elsker grandiosa og vil altid spise mer av det når de tjener mer)--men tenk i gjennomsnitt over hele befolkningen. Når vi sier "mer" av noe, så kan det også bety kvalitet og ikke bare mengde--vi kan tenke på hvor mye vi bruker på noe.
Krysspriseffekter
Noen ganger er vår etterspørsel på en gode avhengig av hva andre goder koster.
Hvis prisen på pølser øker, og derfor spiser vi færre pølser vil vi antakeligvis også spise mindre ketchup. Pølse og ketchup er da komplementære.
Hvis bussprisen øker, så vil vi kanskje heller kjøpe en elsykkel og sykle mer. Buss og elsykkel er alternativer.
I det som følger, svar på om godene mest sansynligvis er komplementære eller alternativer. Igjen, med forbehold at svaret kan være avhengig av et individs preferanser.