Budsjett og konsum

Mr. Money Mustache

FIRE bevegelsen, budsjett og konsum: Hva setter vi egentlig pris på?

Mr. Money Mustache blog

Kilde: https://www.mrmoneymustache.com

Dette kapittelet handler om hvordan mikroøkonomer tenker på og modellerer forbruk.

I mikroøkonomi modellerer vi ofte at folk handler på en rasjonell måte. I virkeligheten vet vi at folk ofte handler og forbruker på en måte som ikke alltid er 100 prosent rasjonelt. Vi jobber mye så at vi kan kjøpe ting som vi ikke trenger og som til syvende og slutt ikke gir oss mye glede.

Når jeg tenker på disse problemstillingene, så tenker jeg ofte på Mr. Money Mustache. Dette er kallenavnet til en blogger og leder (influenser?) av det som kalles "FIRE" bevegelsen, som står for Financial Independence, Retire Early.

Hvis du leser bloggen vil du finne en gjennomtenkt teori om pengebruk som, på mange måter, også er god mikroøkonomi. Han tenker på konsum hovedsakelig som et spørsmål om tid og prioriteringer. Man kan bruke mye tid og energi på en jobb som man kanskje ikke trives med, eller så kan du ha mindre konsum, spare, og ha muligheten til å jobbe mindre. I de neste forelesningene skal vi undersøke denne type tankemåten.

Budsjettkurven

For å analysere forbrukervalg, så forenkler vi til valget mellom to varer. Er dette en fornuftig forenkling?

Hvis vi skal bestemme hvor mye vi ønsker av disse to varene så trenger vi litt informasjon.

Vi trenger
• Prisene på de to varene \(p_1\) og \(p_2\).
• Vår inntekt eller hvor mye vi har budsjettert på de to varene, som vi kaller \(m\)

Da er vi klar til å sette opp et enkelt budsjett. Isteden for de generelle vare 1 og vare 2, la oss bare kalle de appelsiner (a) og epler (e), der x representerer mengde.

$$m > p_{a} x_{a} + p_{e} x_{e}$$

Vi kan tegne dette i en figur med følgende størrelser:
• $$p_{a}=40$$
• $$p_{e}=50$$

Tegn Tegn

Den maksimum kombinasjonen av epler og appelsiner vi kan kjøpe ligger langs den mørkeblåe linjen. Det er det vi kaller budsjettlinjen. På hver punkt langs den linjen, hvis vi ønsker flere appelsiner, så må vi gi opp epler.

Hvor mange epler må vi gi opp? Det kommer an på prisene. Om et eple koster dobbelt så mye som en appelsin (vi kan si at dette er sånne gode pink lady epler), så trenger vi bare å gi opp et eple for å få to appelsiner.

Derfor er helningen av budsjettkurven:

$$-p_{a} / p_{e}$$

Denne helningen kaller vi for bytteforholdet: Hvor mye av den ene må du gi opp for å få mer av den andre.

Endepunktene av budsjettlinjen er \(m/p_e\) (på eple-aksen) og \(m/p_a\) (på appelsin-aksen). Hvorfor det?

Hva skjer når vi endrer prisene, for eksempel at prisen på våre appelsiner går opp til 60? Prøv det å se om du forstår hvorfor budsjettlinjen endrer seg.

Alt som ligger under budsjettkurven (lyseblå) er alle mulige kombinasjoner av vare 1 og 2 som vi kan kjøpe gitt vårt budsjett. Vi kaller det lyseblå område Mulighetsområdet for konsum.

Oppgaver

Gå ut i fra at vi har et budsjett på m=10.000, appelsiner koster 40 og epler koster 50. I utgangspunkt kjøper vi 150 appelsiner og 80 epler.

1. Ligger vi på budsjettlinjen eller under budsjettlinjen? Vis svar

   Vi ligger på budsjettlinjen siden: \( 40*x_{appelsiner} + 50*x_{epler}=10.000\)

2. Hvis vi gir opp 40 epler, hvor mange appelsiner kan vi kjøpe med de ekstra pengene? Vis svar

   Vi gir opp 40 epler, som koster 50 kroner. Da har vi en ekstra 2000 i penger. Appelsiner koster 40, så da har vi 2000/40 = 50 appelsiner ekstra.

   Visuelt, så kan vi se på det som at vi beveger oss nedover langs budsjettlinjen:

3. Hva er helningen av budsjettkurven? Vis svar

   Helningen kan tolkes som hvor mye av den ene gode man må gi opp for å få mer av den andre - det vil si de relative prisene:

   $$-p_{appelsiner}/p_{epler} = -40/50 = -4/5$$

4. Si at prisen på appelsiner øker til 60, hvordan endrer dette budsjettkurven? Hva blir den nye helningen? Hvordan tror du dette vil påvirke valget av antall appelsiner og epler. Vis svar

   Nå blir helningen brattere: \(-p_{appelsiner}/p_{epler} = -60/50 = -6/5\) (du kan se effekten ved å taste inn 60 i figuren over)

   Når det gjelder hvor mange epler og appelsiner vi kan velge, så vet vi at når prisen på en av de øker, så kan vi kjøpe færre. Vi kunne hatt samme antall epler, og redusert antall appelsiner. Men antakeligvis vil vi gi opp noen appelsiner og noen epler, selv om det er bare prisen på appelsinene som har endret seg. Den analysen kommer i neste forelesning!

Virkninger av endret inntekt.

Vi starter igjen med vårt budsjettkurve der vi i utgangspunkt har et budsjett (m) (eller inntekt) på 10000 og der prisene for appelsiner og epler er henholdsvis 40 og 50. Hva skjer når vi øker vår budsjett med 50% til 15.000?

Tegn

Vi ser at:
• Vi kan kjøpe dobbelt så mye av både appelsiner og epler
• Men bytteforholdet (helningen) er uendret (prisene er det samme!)

Når både inntekt og prisene øker samtidig...

Når vi økte inntekten (eller budsjettet våres) så kunne vi fordoble vår konsum. Men hva skjer hvis vi endrer både inntekten med 50 prosent og prisene med 50 prosent.

Igjen viser vi et budsjettkurve med inntekt (m) på 10.000, pris på appelsin av 40 og pris på epler av 50. Se hva som skjer når vi endrer alle verdiene med 50 prosent: Henholdsvis 15.000, 60, 75:

Tegn Tegn Tegn

Takeaway:

• Når prisene og inntekt øker proporsjonalt (i eksempelen økte alle med 50%) ender vi opp på akkurat samme plass.
• Vi kan kjøpe akkurat like mange epler og appelsiner.
• Bytteforholdet (helningen av budsjettlinjen) mellom de to varene er uendret
• Når vi tenker på en hel økonomi der alle priser øker noenlunde proporsjonalt, så kaller vi det for inflasjon.
• En konsumprisindeks (KPI) er et mål på en generell økning i priser på forbruksvarer.

Oppgaver

I utgangspunkt har vi en budsjett på m=10.000, appelsiner koster 40 og epler koster 50. I utgangspunkt kjøper vi 150 appelsiner og 80 epler.

1. Vi øker budsjettet med 2.000. Hvis vi ønsker å kjøpe samme proporsjon med appelsiner til epler, hvor mange av hver kan vi nå kjøpe? Vis svar

   Vi har økt vår budsjett med 20%, så da kan vi øke antall epler og appelsiner med 20%:

   • \(x_{a} = 150*1.2 =180\)
   • \(x_{e}=80*1.2 = 96\)
   • Og vi kan dobbeltsjekke at vår budsjettlinje holder: \(180*40+96*50=12.000\)

2. Nå sier vi at både inntekt og prisene har økt med 20% (til henholdsvis 12000, 48, 60). Hvis vi ønsker å kjøpe proporsjonalt like mange epler som appelsiner, hvor mange kan vi nå kjøpe? Vis svar

   Akkurat like mange. Vi kan sjekke:

   $$48*150 + 60*80 = 12.000$$

   Realøkonomisk, har ingenting endret seg, vi har samme konsum av epler og appelsiner.

La oss si at du vurderer å flytte til Oslo og studere der. Du har et fast inntekt (studielån) på 10.000 per måned som du skal fordele på tre varer: bolig (leiekostnader), mat (per måltid) og øl (per pint).

I trondheim er prisene på de varene i gjennomsnitt henholdsvis 5.000, 45 og 50

I Oslo er prisene henholdsvis 6.000, 45, og 60

Nå, i Trondheim bor du i kollektiv som koster 5.000, du spise 90 måltider i en måned, og drikker 19 øl per måned.

3. Ligger du på budsjettlinjen i Trondheim? Vis svar

   Nå har vi tre varer i steden for 2, men prinsippet er det samme. Vi regner ut priser gange mengde og får:

   5000*1 + 45*90 + 50*19 = 10.000

   Vi bruker opp hele vår budsjett. Hvis vi skulle ønske å drikke mer øl, så måtte vi gi opp noe annet (mat antakeligvis, siden leie er ganske fast).

4. Hvis vi skulle ha samme forbruk i Oslo, hva ville det kostet? Det vil si, hvor mye inntekt ville vi trengt til å ha råd til å Bo i Oslo Vis svar

   Vi beholder samme mengder, men endrer til Oslo priser

   6000*1 + 45*90 + 19*60 = 11.190

   Det vil si at det koster \(\frac{11.190}{10.000}) = 1,19 mer å bo i Oslo enn i Trondheim hvis man har samme forbruk.

   Dette heter kjøpekraftspariteten mellom Trondheim og Oslo. Hvis vi skal ha samme kjøpekraft i de to byene, så må vi bruke 1,19 ganger mer penger i Oslo.

5. Hva ville du kuttet ut hvis du skulle flytte til Oslo for å ikke overstige din budsjett? Vis svar

   Dette har selvfølgelig med dine egne preferanser å gjøre, og vi skal jobbe med å modellere preferanser i neste forelesning. Men allerede her kan vi spekulere litt.

   Vi kan kanskje regne at bolig kostnadene er ganske faste. Vi må ha en plass å bo, og da må vi bare betale en 1.000 kr ekstra. Så da må vi velge mellom mat og øl.

   Her igjen, har det med preferanser å gjøre. Men vi kan merke to ting. Prisen på mat er uendret, mens øl har blitt dyrere. Så de relative prisene har endret seg. Selv om vi i utgangspunkt hadde nok penger til å ha akkurat samme konsum, så ville vi uansett kanskje ha kjøpt mer mat og mindre øl (Fordi nå får vi mer mat ved å gi opp noen øl!).

   Vi kan også tenke på våre egne etterspørselskurver for mat og øl (se forelesning 1). Vår etterspørselskurve for øl er kanskje mer inntekts-elastisk enn den for mat -- det vil si at når vi får mindre inntekt så vil vi kutte mer i øl enn i mat.

   Men vår inntekt er uendret! Ikke sant? Tjaa...

   Siden prisene har økt, så har vår realinntekt gått ned -- det vi kan kjøpe for vår 10.000 har gått ned.

   En samfunnsøkonom ville sagt at endringer i priser har både en priseffekt (vi bytter fra dyrere til billigere), og en inntektseffekt (Med gjennomsnittelig høyere prisere, så har vi mindre realinntekt, og da ønsker vi også å kutte forbruk.)

FIRE Budsjettkurven

Tegn Tegn Tegn