Målsettinger og preferanser

Mr. Money Mustache

Og meningen med livet

Mr. Money Mustache og filosofi

Filosofen og Romerske Kaiseren Marcus Aurelius var en av de fremste proponenter av Stoic-filosofien, som blandt annet verdsetter en enkel livsstil. Stoic-filosofien er populært blandt mange i FIRE-bevegelsen.

Våre preferanser er på noen måter vår livsfilosofi. Det er et uttrykk på hva vi verdsetter. Ofte tenker vi for lite på hva våre preferanser egentlig er. Dette kan føre til mange bomkjøp og dårlige valg.

Å tenke eksplisitt over våre egne preferanser og å bruke den innsikten når vi tar avgjørelser om jobb, konsum og fritid kan være en viktig bidrag til å leve et godt liv. Det er også god mikroøkonomi.

Preferanser og Indifferense

Marginale substitusjonsbrøken

Livet handler om avveininger: Skal man studere, gir man opp arbeid og lønn. Skal man ut å feste hele natten, så gir man opp søvn og antakeligvis neste dagens produktivitet. Kjøper man en ny mobil, så gir man opp penger i banken.

Skal man gjøre fornuftige valg, så må man være bevisst på disse avveiningene.

Mikroøkonomer bruker begrepet den marginale substitutsjonsbrøken (MSB) til å analysere disse valgene.

MSB: Hvor mye av den ene tingen er vi villig til å gi opp for å få noe av den andre:

Jeg må få betalt minst 150kr per time for å gjøre en jobb, ellers vil jeg heller ha en ekstra time med fritid.

Indifferenskurven

Marginale substitusjonsbrøken mellom to goder (arbeid og fritid, for eksempel) er antakeligvis ikke konstant

Hvis man allerede jobber mye, så vil man verdsette fritiden høyt. Hvis man er arbeidsløs og desperat etter penger, så vil man verdsette en ekstra time med fritid forholdsvis lavt.

Måten mikroøkonomer analyserer valg og marginale substitusjonsbrøken for mange ulike scenario er ved indifferenskurven

Øk antall appelsiner

Hvis dette er vår indifferenskurve for epler og appelsiner, så representerer det alle punktene der vi er likegyldig: Vi kan bevege oss opp og ned kurven, og vi er akkurat like fornøyd.

Vi starter med 80 appelsiner og 168 epler. Hva skjer med antall epler når man øker antall appelsiner (si med 20 - 100, 120, osv). Er dette intuitivt?

Indifferenskurven krummer mot 0-punktet -- dette representerer at vi liker variasjon - vi vil ikke bare ha eppler eller appelsiner, men heller en god blanding.

Nytte og Lykke

Alt som faller under (til venstre) indifferenskurven gir lavere nytte (vi er mindre fornøyd) og alt som ligger over (til høyre) gir høyere nytte (vi er mer fornøyd)

Øk nytte Reduser nytte

Nyttefunksjoner

Nyttefunksjonen som vi har tegnet er en eksempel på en Cobb-Douglas-funksjon.

Generelt kan vi skrive Cobb-Douglas formen som:

$$U(x_1, x_2) = Ax_1^{1/2}x_2^b$$

Cobb-Douglas formen vi har brukt har A=1, a=1/2 og b=1:

$$U(x_1, x_2) = x_1^ax_2$$

Her har jeg brukt indeksen 1 for appelsiner og 2 for epler

Hva betyr det? Ikke så veldig mye. Det viktigiste å forstå er at denne formen gir oss den krummet formen mellom våre to varer som vi syntes var økonomisk intuitivt.

Valget av A har lite å si, det endrer ikke i det hele tatt hvor mange appelsiner vi er villig til å gi opp for en ekstra eple. Så vi setter den til 1 og glemmer det.

a og b forteller oss noe om relative preferanser - hvor mye vi liker appelsiner eller epler. Litt uformelt, kan vi si at hvis vi liker best appelsiner, så er a større en b. Liker vi bedre epler, så er b større enn a. Men det er den relative størrelsen av a mot b som er viktig, så derfor kan vi bare sette en av de (vi velger b) til å være en, så kan vi bare endre a for å endre den relative størrelsen mellom a og b.

(Men husk -- selv om vi generelt liker appelsiner bedre enn epler, ønsker vi fortsatt en god blanding av de to. Vi blir fort lei av å ha bare appelsiner, selv om de er kjempe gode.)

Tegn

Hva skjer når vi øker a fra .5 til, for eksempel, .6 eller .7? Hvorfor?

Det kan hjelpe å forstå at jeg har låst fast nytte verdien til å være = 1500

Så linjen som blir tegnet blir da:

$$1500 = x_1^{1/2}x_2$$ $$x_2 =\frac{1500}{x_1^{1/2}}$$

Så når jeg øker a, så får du mer nytte ut av appelsiner, og derfor trenger du færre epler for å oppnå samme nytteverdi.

Kan vi ha feil preferanser?

Det finnes et underliggende beskjed i bloggen til Mr. Money Mustache: Våre preferanser er feile. Eller, sagt på en bedre måte, vi er dårlig til å vurdere våre egne preferanser