Skatt

Burde andre land også ha formueskatt?

Bildekilde: Skatteetaten.no

Norge er en av de få landene som har en formueskatt. I 2020 så ville du betalt 0,7 prosent av verdien av din formue over 1.5 million til kommunen og 0,15 prosent til staten, der formue kan inkludere penger i banken, verdien av investeringer, den utenlandske boligen du har, og en viss brøkdel av verdien av hovedboligen din.

I mange år har det vært en debatt i Norge om man skal gjøre vekk med formueskatt - noe som både Sverige og Danmark gjorde lenge siden - henholdsvis i 2007 og 1997. Land som USA og Storbrittania har aldri hatt formueskatt.

Men i de siste årene har formueskatt blitt løftet som en nødvendig tiltak mot økende ulikhet. Den franske økonomen Thomas Pikketty - som har gjort banebrytende forskning på ulikheter i moderne økonomier - har vært en av de fremste proponenter. I USA var det flere presidentkandidater på venstre siden- som Bernie sanders og Elisabeth Warren - som hadde foreslått en formueskatt i USA.

Det er flere argumenter som motstanderene til formueskatten bruker. Noen argumenter baserer seg på at skatten er urettferdig. De mener at det er en form av dobbelbeskatning. Man tjener en inntekt og betaler skatt på den inntekten, de pengene du har igjen investerer du eller setter i banken. Argumentet er at det blir urettferdig at disse pengene skal igjen skattlegges.

Andre argumenter går på at formueskatt er særlig inneffektiv - og her bruker vi ineffektiv i den samfunnsøkonomiske betydning - at vi ender opp med mindre økonomisk overskudd i vår økonomi. Noe av argumentet er at en formueskatt er i praksis en skatt på investering. Hvis man velger å bruke sine penger på å investere - for eksempel å kjøpe aksjer i et selskap, eller å investere i sit eget aksjeselskap, så blir det skattet via formueskatten. Formueskatten vil derfor være noe som hindrer nyinvestering i Norge.

Et lignende argument er at formueskatten er lett å unngå ved å flytte ut av Norge. Dette er hva noen av Norges rikeste mennesker har gjort. Jon Fredriksli flyttet sit selskap fra Norge til England delvis for å unngå formueskatt. Skatten kan da ha en pervers effekt av å egentlig redusere skatteinntektene til staten.

På den andre siden mener tilhengerne av formueskatten at den er et nødvendig tiltak for å prøve å redusere ulikheter i samfunnet og for finansiere staten på en progressiv måte - det vil si på en måte der de rikeste i samfunnet betaler inn en høyere andel av sin inntekt.

Det er ingen enighet innenfor mikroøkonomi om en formueskatt er dårlig eller bra politikk. Du vil høre økonomer argumentere fra begge sidene, også her i Norge. Det vi kan si er at alle skatter fører til noe tap i økonomisk effektivitet. Dette er fordi at en skatt vil endre prissignalene i markedet - noe som økonomer kaller en skattekile.

Men det betyr ikke at skatter er dårlige - alle økonomer er klar over at det er nødvendig å finansiere viktige offenlige tjenester på en eller annen måte. Men vi burde være klar over de kostnadene som skatt påfører økonomien og hvordan vi kan minimerer de dårlige bieffektene. Dette er det tema som vi skal se litt nærmere på i denne forelesningen.

Skatt, skattekiler og dødvektstap

Øk skatten Senk skatten

Figuren over viser en vanlig markedslikevekt med en markedstilbudskurve (den mørkeblå linjen) og en markedsetterspørselskurve (den grønne linjen).

Men her har vi gjort en endring - vi har satt inn en enkel skatt - som vi kaller en stykkskatt. Dette er en skatt som er i form av en fast beløp som vil komme på toppen av den vanlige prisen for hver produkt som er solgt.

Engangsavgift på bil ligner litt på denne skatten. La oss si at en bil i utgangspunktet koster 200.000 og engagnsavgiften er 50.000, så må kjøperen betale 250.000 totalt.

Den lyseblå trekanten er igjen konsumentoverskuddet - forskjellen mellom det konsumentene betaler (pris+skatt) og deres betalingsvilje

Den lilla trekanten representerer produsentoverskuddet - forskjellen mellom det bedriften får (pris) og marginalkostnaden.

Og den grønne firkanten representerer inntektene som staten får fra skatten. Det er den delen av markedsoverskuddet som staten har tatt og vil bruke til å finansiere offentlige goder.

Fra en samfunnsøkonomisk perspektiv så er det ikke den grønne firkanten som er problemet. Her tar vi bare en del av overskuddet og omfordeler det. Problemet er at skatten skaper en samfunnsøkonomisk tap ved å lage en kile mellom tilbud og etterspørsel.

For å se dette bedre, trykk på Senk skatten. Når vi har mindre skatt, så kan en bedrift senke prisen for å prøve å få noen flere til å kjøpe produkten, samtidig som at de er villig til å øke produksjonen med noen flere varer selv om marginalkostnaden har økt noe. Vi får mindre skatteinntekt til staten, men det blir automatisk fordelt mellom alle forbrukerne som nå må betale mindre, og bedriftene som nå kan få litt mer av den endelige salgprisen til seg selv.

Men det viktigste poenget er at når vi senker skatten, så ble det mer handel som skjedde på markedet der både kjøper og selger var fornøyd. Vi økte den totale samfunnsøkonomiske overskuddet (produsentoverskudd + konsumentoverskudd+skatteinntekter)

Hvis vi fortsetter å senke skatten fram til vi har ingen skatt, så er vi tilbake til vår frikonkurranse likevekt. Nå er vi tilbake til punktet der vi har maksimert vår samfunnsøkonomiske overskudd.

Betyr dette at vi burde slutte å skatte?

Absolutt ikke. Skatt er nødvendig for å finansiere offentlig infrastruktur og tjenester som er essensielle til en god samfunn og god økonomi. Men vi burde være klar over de økonomiske kostnadene som kommer med skatt.

Dødvektstap og elasitet.

Mer elastisk etterspørsel Mindre elastisk etterpørsel

Mer elastisk tilbud Mindre elastisk tilbud

Skatt fører til en samfunnsøkonomisk kostnad (mindre samfunnsøkonomisk overskudd) på grunn av at det skapes en skille mellom salgsummen (pris + skatt) og marginalkostnad. En annen måte å si det på er at skatt vil endre handelsatferden - færre folk vil kjøpe et produkt sammenlignet en situasjon uten skatt, og færre bedrifter vil produsere et produkt sammenlignet en situasjon uten skatt.

Men størrelsens av det samfunnsøkonomiske tapet vil varierer med graden som skatten påvirker handelsatferd.

Hvis en høyere salgsum (pris+skatt) fører til mye mindre etterspørsel så vil tapet være stort. Det vil si, hvis vi har høy etterspørselselasitet så vil tapet være større.

På samme måte, hvis produksjon endrer seg mye når en bedrift får mindre betalt for å selge en vare (på grunn av at mer går til skatt), så vil det også føre til høyere samfunnsøkonomiske tap.

En enkel regel er at skatten som påvirker markedet minst, er ofte best.

Du kan prøve å trykke på knappene for mer- og mindre- elastisk etterspørsel og tilbud for å se på effekten av dødvektstap (den røde trekanten).

Dødvektstapet er også vist i den lille figuren i form av en rød sirkel der x- og y- aksene representerer etterspørsel- og tilbuds-elasiteten

Til syvende og sist, vil økonomer anbefale skatter som har minst mulig effekt på atferd og handel. Hvis alle som kjøpte en produkt fortsetter å kjøpe en produkt etter en skatt er introdusert, så er det best. Hvis alle bedrifter fortsetter å produsere en produkt og produsere samme mengde produkt etter en skatt er introdusert, så er det ofte ønskelig.

Quiz

Svar Sant eller Usant om følgende påstander

Oppgaver

1.) La oss si at vi har følgende markeds etterspørselfunkjson og tilbudsfunksjon:

a.) Hva er pris og mengde i frikonkurranse likevekten?

b.) Nå innføres det en stykkeskatt av 20. Hva blir den nye kjøperpris, P^K, selgerpris, P^S og mengde, X?

c.) Hvor mye dødvektstap skaper skatten?

2.) Samfunnsøkonomer ser ofte på en eiendomsskatt som en av de mest effektive type skatter. Kan du forklare hvorfor?