Monopol

Er Apple og Google Monopoler?

Bildekilde: Apple.com

Google og Apple, sammen med de andre tech-gigantene i USA som Facebook og Amazon var nylig kalt inn på teppet til den amerikanske kongressen for å svare på spørsmål om de drev monopolistisk virksomhet som skadet økonomien.

Spørsmålet var om de store tech-selskapene så dominerte sine markeder at de klarte å sette priser på et kunstig høyt nivå, og om de kunne kvele sine konkurrenter.

I USA er det en lang historie av å regulere og bryte opp selskap som er sett som for mektige og for store. I 1800-tallet ble Standard Oil Company som var eid av John D. Rockefeller ankaleget for å holde priser kunstig høyt og for å kvele konkurrenter. Regjeringen på det tidspunktet delte opp selskapet for å skape mer konkurranse.

Regjerringen i USA i 1980 tallet delte også opp telefonselskapet AT&T, soom kontrollerte nærmest sagt all telefon-kommunikasjon i hele landet: fra nettverk til selve telefonen. Konkurransen førte til mye lavere priser for å ringe på telefon og mye innovasjon.

Apple, Google, Amazon og Facebook er uten tvil store og mektige selskap. Det er forholdsvis godt dokumentert at de i blandt bruker sin makt til å kvele konkurrenter - eller bare å kjøpe de opp som Facebook gjorde noen år tilabke med Instagram.

Men det kan også være vanskelig å sette de i samme kategori som gamle monopoler. For det første Google og Facebook gir vekk sine produkter gratis til konsumenter. De tjener penger på å selge reklamer.

Amazon er kjent for å drive ned priser, ikke for å øke prisene. Amazon vil også påstå at selv om de er en gigant innen internet varehandel, så står de for bare en liten brøkdel av handel totalt sett.

Apple har en monopol på hele iOS ekosystemet og tar godt betalt for sine telefoner, nettbrett og andre dingser, men det er mange flere som kjøper smarttelefoner som kjører android operativsystemet.

Facebook har en nær monopol på sosial media i mange markeder, men de argumenterer at det er mange små selskap som er klar til å utfordre dem og at de kan miste sin dominant stilling i markedet veldig fort. De minner på at MySpace var det dominante sosialnettverket så sent som 2008. Aldri hørt om Myspace? Nettopp!

Det ser ut som at vi må begynne å tenke nytt på hva definisjonen av et monopol er. Hvis et monopol gir vekk sitt produkt gratis, er det da et problem at de er et monopol?

Er det andre problemer med en så store selskap? Rollen som Facebook og Google hadde i 2016 valgkampen har blitt tatt opp i USA av både Demokratene og Republikanerne.

Monopol og markedsmakt står helt sentralt i mikroøkonomi, og som man ser, så er dette en levende tema og fagfelt som mikroøkonomer prøver fortsatt å forstå. Men vi skal starte med en basismodell som viser hvordan en monopolist kan utøve markedsmakt ved å holde tilbake produksjon og derfor øke prisene og øke sin produsentoverskudd.

Mens mer profitt er bra for selskapet og sine eiere, så vil vi se at dette påfører et tap til samfunnet som vi skal kalle dødsvektstap.

Markedsmakt og etterspørselskurven

Øk markedsmakt Øk konkurranse Øk prisen Senk prisen

Vi tenker på markedsmakt først og fremst fra bedriftens perspektiv. I figuren viser vi etterspørselskurven for produkten som bedriften produserer.

Vi begynner her med en helt flat etterspørselskurve for bedriftens produkt. Vi ligger nå på en punkt der bedriften selger alt den produserer til markedspris.

Trykk på øk prisen. Det vi ser her er at hvis bedriften prøver å sette prisen høyere en markedspris, så forsvinner alt etterspørsel - det er ingen som vil kjøpe fra den bedriften, fordi de kan kjøpe samme produkt fra en annen bedrift for markedspris. Dette er frikonkurranse situasjonen. Bedriften har ingen makt til å påvirke prisene. Hvis de prøver å øke prisen, så mister de all sin omsetning.

Men nå la oss si at bedriften tar tak og kjøper opp et par konkurrenter. De er ikke en monopol enda - de har fortsatt konkurrenter, men kanskje bedriften klarer å skille seg ut ved høyere kvalitet eller unike funksjoner (tenk apple).

Trykk på Øk markedsmakt et par ganger. Nå ser vi at helningen på etterspørselskurven som retter seg mot bedriften er negativ. Trykk på Øk prisen. Nå ser vi at bedriften kan øke prisen uten å miste alle sine kunder. Men uansett har de begrenset makt. Hvis de øker prisen for mye, så mister de veldig mye etterspørsel. Dette er det mikroøkonomer kaller etterspørselselasitet hvor mye (i prosent) etterspørsel endrer seg når prisen endrer seg (i prosent)

Mattemaktisk kan vi skrive det som:

Nå la oss si at bedriften vokser enda mer og blir enda mer dominant på markedet. De kjøper opp flere konkurrenter og igjen øker sin markedsmakt.

Trykk på Øk markedsmakt flere ganger til. Nå har vi en brattere helning. Hva er effekten av å øke prisen nå?

Det har fortsatt en effekt på etterspørsel. Folk vil kjøpe mindre av produktet, men med færre gode konkurrenter, så har forbrukere få gode alternativer. Det er mange som føler seg tvunget til å kjøpe bedriftens produkt uansett om prisen har gått opp. Tenk på hvordan hver iterasjon av iPhone blir dyrere og dyrere, men folk kjøper de uansett fordi at de føler seg låst inn i Apple sin ekosystem av apper og andre dingser.

Når etterspørselskurven er brattere (mer negativ helning), så har vi fått en lavere etterspørselselasitet (etterspørsel går mindre ned når prisen øker.)

Dette er måten vi ser på graden av markedsmakt og monopol: hvor bratt er etterspørselskurven. En bratt etterspørselskurve er lite elastisk - det blir lite effekt på etterspørsel av å øke prisene. Og det er bra for bedriften, men dårlig for forbrukerene.

Markedsmakt og produsentoverskudd

Øk prisen Senk prisen

I denne figuren ser vi igjen vår etterspørselskurve som er rettet mot vår bedrift. Vi ser at den har en forholdsvis bratt helning (lite etterspørsels elastitet) og at bedriften har forholdsvis mye markedsmakt.

Den mørkeblå linjen representerer marginalkostnaden til bedriften (eller bedriftens tilbudskurv)-hvor mye koster det å lage en til vare.

Den lyseblå firkanten representerer produsentoverskuddet-forskjellen mellom markedsprisen og bedriftens marginalkostnad. Hvis bedriften selger 100 telefoner for 2.000 kroner og det koster 1.800 til å lage hver telefon, så vil bedriften få overskudd av (2.000-1.800)*100=20.000.

Produsentoverskuddet er også represenert i figuren under på y-aksen.

La oss si at produsenten tror at de kan tjene mer ved å øke prisene. Trykk på Øk prisen. Hva skjer med produsentoverskuddet?

Produsentoverskuddet øker - bedriften får mer profitt når de begynner å øke prisene. Det er to ting som skjer når bedriften øker prisen:

1. Det er noen færre som kjøper produktet - vi beveger oss til venstre på etterspørselskurven.
2. På alle de varene som vi fortsett klarer å selge, så tar vi en høyere pris.

Kombinasjonen av disse to effektene heter marginalinntekt , som vi skriver mr (marginal revenue på engelsk). Marginalinntekt forteller oss hvor mye ekstra inntekt bedriften tjener ved å øke prisen litt.

Det viser seg at når vi har en lineær etterspørselskurve (som her), så kan vi tegne inn en marginalinntektskurve som en linje med dobbelt så bratt helning som etterspørselskurven.

Så hvis vi skriver etterspørselskurven som:

Så kan vi skrive marginalinntektskurven som:

Hvorfor det?

La oss begynne med en punkt med ganske høy pris. Trykk på øk prisen fram til mengde ligger ganske nær 0.

Nå, La oss si at vår bedrift vurderer å selge en til vare.

De vet at for å selge en til vare, så må de senke prisen med b.

Hvis vi da trykker på Senk prisen så ser vi to effekter.

De får solgt en til vare. Og de tjener en ekstra inntekt på den varen tilsvarende den nye prisen: p.

Men marginalinntekt (mr) har ikke bare med inntekten som kommer fra å selge den ene ekstra varen. Vi må også inkludere effekten på inntekt av å senke prisen på alle de andre varene som vi nå også selger for en lavere pris. Det er derfor marginalinntektskurven (mr) ligger under etterspørselskurven.

Fra bedriftens perspektiv, hvor mange varer skal de selge?

Vanligvis tenker vi at en bedrift er interessert i å maksimere sitt overskudd. Og derfor vil de fortsette å øke produksjon så lenge den ekstra inntekten som kommer fra å selge en til vare (marginalinntekten) er høyere en marginalkostnaden: det er når mr=mc!

Trykk på Øk prisen fram til man når dette punktet - du kan bekrefte at dette er punktet som maksimerer bedriftens overskudd ved å se på figuren som ligger under.

Nå, merk at der bedriften velger å produsere når de har markedsmakt (mr=mc) er en god del lavere enn når det var frikonkurranse (p=mc). Dette blir en viktig poeng når vi skal snakke om samfunnsøkonomisk tap fra monopol.

Effektivitetstapet ved monopol

Øk prisen Senk prisen

Her ser vi en figur som ligner den fra over. Igjen, vi tar bedriftens perspektiv der vi har en etterspørselskurve (den grønne linjen) som viser at bedriften har markedsmakt siden den har en negativ helning. Vi har følgelig en marginalinntektskurve (mr) som ligger under etterspørselskurven. Vi har også en marginalkostnadskurve (tilbudskurv), som vi nå vil gi en positiv helning: det vil si at vi nå modellerer at det blir gradvis dyrere å produsere en ekstra vare jo flere varer man produserer.

Vi starter med vår optimalpunkt fra bedriftensperspektiv. De setter en pris så at marginalinntekt er likt marginalkostnad. Det er her vi maksimerer vår overskudd.

Den lyseblå firkanten representerer den totale produsentoverskuddet - dette er summen av forskjellene mellom marginalkostnaden og prisen på alle de varene som er solgt.

Konsumentoverskuddet er den lilla trekanten: summen av forskjellene mellom marginalbetalingsvilje av kundene (etterspørselskurven) og prisen på varene.

Hvis vi summer opp konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet så får vi den totale samfunnsøkonomiske overskuddet. Vi kan tenke på dette som velferd - hvor mye glede vi får fra å kjøpe og selge varer.

Bedriften er fornøyd med denne situasjonen, fordi det er her de maksimerer sin overskudd.

Men dette er på bekostning av samfunnet - som vi måler med det totale samfunnsøkonomiske overskuddet. Dette tapet kaller vi dødvektstap og er representert av den røde trekanten.

For å se hvorfor, trykk på Senk prisen noen ganger.

Med en lavere pris, så selger produsenten flere varer fordi det er flere som er villig til å kjøpe. Alle andre konsumentene som ville kjøpt produktet når prisen var høyere får også økt sitt overskudd siden de også nå må betale mindre.

Produsentoverskuddet (lysblå) blir litt mindre, men konsumentoverskuddet (lilla) blir større. Og den totale overskuddet (lysblå + lilla) blir også større.

Vi kan fortsette å senke prisen fram til dødvektstapet er helt borte og vi lander på frikonkurranse løsningen - der pris er likt marginalkostnaden. Det er her vi har maksimert vår samfunnsøkonomisk overskudd (se forelesning 16)

Når en monopolist setter en høyere pris enn frikonkurranseprisen, så øker de sit overskudd, på bekostning av den totale overskuddet for samfunnet.

Quiz

Svar Sant eller Usant om følgende påstander

1.) La oss si at etterspørselsfunksjonen for en monopol-bedrift kan skrives som:

Og kostnadsfunksjonen for bedriften kan skrives:

a.) Hva er marginalkostnad? Hva er (ligningen for) marginalinntekt?

b.) Skriv en ligning for bedriftens profitt som en funksjon av produksjon X

c.) Finn produksjonsnivået, X, som maksimerer profitt. Stemmer det at marginalinntekt er likt marginalkostnad med denne produksjonen?

2.) La oss si at vi i utgangspunkt har en frikonkurranse situasjon i et marked for en viss gode. I dette markedet så har vi en aggregert etterpsørselsfunksjon og aggregert tilbudsfunksjon som kan skrives:

a.) Under frikonkurranse, hvor mye blir produsert og hva blir markedsprisen? Hvis en av produsentene prøver å øke prisen over markedsprisen, hva skjer med omsetningen til produsenten. Hvis vi tar perspektivet av en enkel bedrift, hvordan ser etterspørselskurven ut?

b.) Nå er det sånt at en av bedriftene kjøper opp alle de andre bedriftene og får en monopol i markedet. Hvis bedriften maksimerer profitt, hva blir prisen og hvor mye blir produsert? (Vi antar at bedriften har samme etterspørsfunksjon som den opprinnelige markeds etterspørselsfunksjon og samme tilbudsfunksjon (marginal kostnad) som den opprinnelige markeds tilbudskurven.)