Handel og Veldferd

Mikroøkonomi, Campus Trondheim

MM k. 18

Hvem kjøpte den første iPhonen?

Teknologi, early adapters og konsumentoverskudd

Kilde: Associated Press

Konsumentoverskudd

De første to figurene over representerer etterspørselskurvene til 2 individer eller, alternativt, grupper. Hvis vi tenker at dette er markedet for iPhones, så kan vi tenke på den første gruppen (rød) som early adapters, de var villig til å kjøpe noen iPhones selv når prisen var høy. Den neste gruppe (gul) valgte å vente.

I utgangspunktet er prisen så høy at ingen vil kjøpe produktet. Da er det også null konsumentoverskudd.

Trykk på Senk markedspris noen ganger. Du vil merke at prisen går langt nok ned at de første *early adapters* begynner å kjøpe. Trekanten som blir fylt inn representerer konsumentoverskuddet hos de i gruppe 1 som synes det er verdt prisen (early adapters). Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom hva markedsprisen er og hvor mye de ville vært villig til å betale.

Fortsett å trykk på Senk markedspris fram til folk i den gule gruppen begynner å kjøpe produkten. Nå blir det også en gul trekant som representerer konsument overskuddet hos denne gruppen.

På den tredje figuren kan vi se måten vi summer horisentalt konsumentoverskuddet for å regne ut konsumentoverskuddet for hele markedet.

Se for deg nå at isteden for 2 eller tre individer eller grupper, så ville man summe over mange individer eller grupper - kanskje mange tusen eller millioner. Da kan du kanskje se for deg en nærmest glatt aggregert etterspørselskurv.

Produsentoverskudd

I denne figuren ser vi individuelle tilbudskurver for produsenter. IPhone er en litt dårlig eksempel her, siden det er bare et selskap som lager iPhones. Så la oss gå tilbake til vår bil-eksempel.

Vi starter med en situasjon der markedsprisen er så lav at det er ingen selskap som er villig til å lage og selge en bil.

Trykk på Øk markedspris noen ganger. Når prisen kommer høyt nok, så er VW villig til å lage og selge noen få biler. Den grønne trekanten representerer VWs produsentoverskudd-forskjellen mellom markedspris og marginalkostnaden til å produsere bilen.

Trykk på Øk markedspris noen ganger til fram til Toyota begynner også å selge biler. Høye priser har ofte effekten av å få flere produsenter inn i et marked. Den lilla trekanten representerer produsentoverskuddet for Toyota.

I den tredje figuren ser vi hvordan produsentoverskuddet blir summet (eller aggregert) horisentalt.

Igjen, vi kan tenke oss en situasjon med mange produsenter som vi summer over for å skape en glatt tilbudskurve for markedet.

Samfunnsøkonomiske overskuddet

Når vi har summet over mange individuelle etterspørselskurver (marginal betalingsvilje), så ender vi opp med en glatt etterspørselskurve for hele markedet.

På samme måte, når vi summer over mange individuelle tilbudskurver (marginalkostnad) så ender vi opp med en glatt tilbudskurv.

Her er det store spørsemålet vi nå ønsker å svare på: hvis vårt mål er å ha mest mulig overskudd i markedet (og vi er likegyldig om overskudet kommer i form av produsentoverskudd eller konsumentoverskudd) hvor mye burde prisen være og følgelig hvilken mengde burde vi selge?

Det elegante svaret er at vi kan maksimere vår økonomisk overskudd når vi finner en markedslikevekt! Der tilbud og etterspørsel krysser.

La oss ta for oss alternativene. Trykk på - mengde et par ganger. Her er det sånt at etterspørselskurven ligger over tilbudskurven. Her har vi individer som er villig til å betale for å kjøpe en ekstra vare til markedspris (og som vil tjene en konsumentoverskudd) og det er produsenter som er villig til å produsere og selge ekstra varer til markedspris og dermed øke produsentoverskuddet, dermed kan vi øke produksjonen og salget og få mer overskudd totalt.

Det finnes en rekke grunner for at man ikke selger og kjøper like mange varer som frikonkurranse-likevekten tilsier: dette kan inkludere politikk (skatt) og markedsmakt/monopol, som vi kommer til å diskutere i de siste to forelesningene.

Nå trykk +mengde noen ganger fram til vi har en mengde som er større en likevekts-mengden. Nå har vi tegnet inn en rød trekant. Dette representerer samfunnsøkonomisk tap. Hvis disse varene ble solgt til markedspris så ville forbrukerne som kjøpte de tape, siden deres marginal betalingsvilje ligger under markedsprisen. Det de har betalt er mer enn det de synes bilen er verdt!

Samtidig ville det koste mer å produsere hver ekstra bil enn det produsenten ville fått i markedspris. Her blir det også tap.

Hvorfor i all verden ville man kjøpt noe som koster mer enn det er verdt (til deg)? Og hvorfor ville et selskap produsere og selge noe som koster mer å bygge enn hva markedsprisen er?

I et velfungerende marked, så ville man vanligvis ikke gjort det. Det er derfor et frimarked fungerer så bra i så mange situasjoner

Men la oss si at du får en subsidie fra staten for å kjøpe noe. For eksempel, la oss si at du får en sjenerøs subsidie for å kjøpe en elbil som du ellers ikke ville kjøpt. Da har vi havnet ut i den røde trekanten.

Nå, det kan være gode grunner for å ha en elbilsubsidie. Kanskje det er for å bekjempe forurensing eller å prøve å få fart på en en teknologi.

Poenget er ikke å si at frikonkurranse er altid best og subsidier altid er skadelig og dårlig. Vi kan heller bruke frikonkurranse likevekten som en benchmark eller referanse. Det gjør det tydelig at en subsidie, som fører til overkonsum av en viss vare, kommer med en samfunnsøkonomisk kostnad. Deretter må vi bestemme om den kostnaden er verdt målet som subsidien skal fremme.

Quiz

Oppgaver

1.) Etterspørselsfunksjonen for epler for 3 individer er som følgende

$$X_E^1 = 10 - p_E$$ $$X_E^2 = 15 - p_E$$ $$X_E^3 = 10 - 2p_E$$

a.) Hvis epleprisen er \(p_E = 3\) hvor mange epler blir kjøpt?

b.) Hva er det totale konsumentoverskuddet? (Du kan anta at du må kjøpe hele epler)

a.) Vi kan regne ut fra de tre etterspørselsfunksjonene:

$$X_E^1 = 10 - p_E = 10-3 = 7$$ $$X_E^2 = 15 - p_E = 15 - 3 = 12$$ $$X_E^3 = 10 - 2p_E = 10 - 6 = 4$$ $$totalt = 23$$

b.) Konsumentoverskuddet er summen av forskjellen mellom det en konsument var villig til å betale for hver ekstra eple (marginalnytte) og markedsprisen.

Så for hver konsument, kan vi regne ut marginal nytten ved å skrive om etterspørselskurvene:

$$X_E^1 = 10 - p_E $$ $$p_E^1 = 10-x_E^1 $$

Så for konsument 1, verdien av den første eplen er:

$$10-x_E^1 = 10-1 = 9$$

Konsument overskuddet for den første eplen blir da:

$$9-3 = 6$$

Verdien og tilsvarende konsument overskudd av den neste eplen for konsument 1 er:

$$10-x_E^1 = 10-2 = 8 => 8-3 = 5$$

Vi fortsetter sånt for alle de 7 eplene den første konsumenten kjøper og summer:

$$6+5+4+3+2+1+0 = 21$$

Konsument 1 får 21 i overskudd. Den totale verdien av alle eplene som hun har kjøpt gav henne 21 mer i verdi enn det hun betalte for de eplene.

Vi fortsetter med samme prosess for konsument 2 og 3

$$p_E^2 = 15-x_E^2$$

Konsument overskudd for eple #1:

$$15-1-3 = 11$$

osv så at konsumentoverskuddet for konsument 2 blir:

$$11+10+9+8+7+6+5+4+3+2+1+0 = 66$$

Konsumentoverskudd konsument for #3 blir

$$p_E^3 = 5-X_E^2/2$$ $$1,5 + 1 + ,5 + 0 = 3$$

Totalt konsumentoverskuddet blir da:

$$21 + 66 + 3 = 90$$

2.) Vi har 3 produsenter av appelsiner, de har følgende tilbudskurver (marginalkostnadskurver):

$$X_A^{1} = p_A$$ $$X_A^{2} = p_A - 2$$ $$X_A^{3} = 2p_A$$

a.) Hvis appelsinprisen er 4, hvor mange appelsiner blir laget av de tre produsentene/bondene?

b.) Hva er den totale produsentoverskuddet?

a.) Vi kan sette inn prisen i tilbudskurvene for å få ut total produksjon:

$$X_A^1 = 4$$ $$X_A^2 = 4-2 = 2$$ $$X_A^3 = 2*4 = 8$$ $$Totalt = 14$$

b.) For å beregne produsentoverskuddet, må vi beregne forskjellen mellom marginalkostnad og markedspris per appelsin for hver produsent.

Vi kan snu rundt våre tilbudskurver for å få marginalkostnad:

$$mc_A^1 = X_A$$

For produsent 1 så er produsentoverskudd på den første appelsinen:

$$4-1 = 3$$

For den andre appelsinen:

$$4-2 = 2$$

Og totalt oversudd for produsent 1 blir da:

$$3+2+1+0 = 6$$

Marginalkostnad for produsent 2 kan skrives:

$$mc_A^2 = X_A + 2$$

Produsentoverskudd blir da

$$1 + 0 = 1$$

Marginalkostnad for produsent 3 kan skrives:

$$mc_A^3 = 0,5X_A$$

Og produsentoverskudd blir:

$$3,5 + 3 + 2,5 + 2 + 1,5 + 1 + 0,5 + 0 = 14$$

Det totale produsentoverskuddet blir da

$$6+1+14 = 21$$

3.) La oss si at det er en gode som har 0 marginalkostnad (for eksempel, mange digitale goder: det er nærmest 0 marginalkostnad til å "produsere" og selge en ekstra e-bok eller spille av en sang på spotify.) Hvilken pris vil maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet?

Vi vil maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet ved å sette prisen til 0!

Problemet blir da at all den økonomiske overskuddet kommer fra konsumentoverskudd, og det er ingen insentiv for produsentene til å skape og "selge" de digitale godene. Vi kan tenke på det som at marginalkostnaden er null, men at vi har faste (sunkne) kostnader.

Det er flere løsninger på dette problemet. Med noen goder med 0 marginalkostnad, har staten gripet inn for å tilby goden. Dette er hvorfor vi opprinnelig hadde en statlig tv- og radioselskap (NRK).

En annen løsning er å tilby en 0 marginalpris, men kreve en abonnement, som spotify og en rekke andre digitale goder.

4.) La oss si at etterspørsel etter mandler kan skrives som:

$$P=200-X$$

Og markedstilbud kan skrives som:

$$P=50 + 0,5X$$

Ved frikonkurranse, hva blir konsum- og produsent-overskudd?

Vi må beregne ut de to trekantene som representerer produsent- og konsumentoverskudd, der vi bruker formula for område i en trekant (1/2*b*h)

Men først må vi finne pris og mengde i likevekt. Vi setter etterspørsel lik tilbud:

$$200-X = 50 + 0,5X$$ $$X^*=100$$ $$P^*=100$$

Da kav vi beregne ut områdene i trekanten som representerer konsumentoverskudd:

$$0,5*(200-100)*100 = 5.000$$

Og trekanten som representerer produsentoverskudd:

$$0,5*(100-50)*100 = 2.500$$